Uenigheten rundt det nye grunnlovsforslaget dreier seg blant annet om fylkesautonomi, rettigheter til jord og privat eiendom, samt politiske og lovgivende spørsmål. Nær hundre tusen demonstranter samlet seg utenfor regjeringssetet og våket i over et døgn for å vise sin støtte til det nye forslaget. Mange av demonstrantene hadde marsjert i flere dager, noen i en uke, for å vise sin støtte til den nye grunnloven. Sammen med dem i marsjens siste etappe og våkenatten som fulgte var president Evo Morales. For at forslaget skulle gå igjennom ble over 100 artikler endret i det det originale utkastet, blant annet artikler som omhandler departemental, urfolks- og fylkesautonomi.Ogsåforslaget om at med en ny grunnlov kan presidenten begynne sin periode på nytt ble avist, som tilsier at Evo Morales fortsatt bare kan stille til valg en gang til selv om den nye grunnloven blir godkjent. Dette betyr at Morales maksimalt kan beholde makten til 2014 hvis han blir gjenvalgt.
25. januar 2009 er datoen for den endelige folkeavstemningen, hvor folket vedtar eller forkaster det nye grunnlovsforslaget.
I denne sammenheng følger en oversettelse av preambelet til den nye grunnloven, som gir et inntrykk av hvilke prinsipper den nye bolivianske stat ønsker å bygge på, og et innblikk i hva de sosiale forandringene landet gjennomgår dreier seg om.
Preambel
I fordums tider reiste det seg fjell, elver trengte seg inn og innsjøer ble formet. Vårt Amazonas, våre sumper, vårt høyland, våre sletter og daler dektes av blomster og grønnsjatteringer. Vi befolket denne hellige Moder Jord med forskjellige ansikter, og forstod fra da av alle tings gjeldende mangeartethet, og vår diversitet som vesener og kulturer. Slik formet vi våre folk, og aldri forstod vi rasismen før vi fikk føle den under den ulykksalige kolonitida.
Det bolivianske folk, flernasjonalt av komposisjon, fra dybden av historien, inspirert av fortidas kamper, av det antikolonianske urfolksopprøret, av uavhengigheten, av de folkelige frigjøringskampene, av de sosiale og syndikalistiske urbefolkningsmarsjene, av vannkrigen og oktoberkrigen, av kampen om jord og territorier, og av minnet om våre martyrer, konstruerer vi en ny Stat.
En stat basert på respekt og likhet mellom alle, med prinsipper om suverenitet, verdighet, komplementaritet, solidaritet, harmoni og balanse i distribusjon og redistribusjon av det sosiale produktet, hvor målet om å leve godt dominerer; med respekt for økonomisk, sosial, juridisk, politisk og kulturell mangeartethet blant innbyggerne av dette landet, i kollektivt samliv og med tilgang på vann, arbeid, utdannelse, helse og husly for alle.
Vi forlater i fortida den kolonialistiske, republikanske og neoliberale stat. Vi påtar oss den historiske utfordringen om å sammen konstruere den Enhetlige Sosiale Staten med Flernasjonale, Felles Rettigheter, som integrerer og sammenføyer planene om å nå fram til et demokratisk, produktivt, smittende og inspirerende Bolivia, forpliktet til integrert utvikling og selvstendig bestemmelse for de forskjellige folkeslagene.
Vi, kvinner og menn, gjennom den grunnlovsgivende forsamling og med folkets originale makt, viser vår forpliktelse overfor landets enhet og integritet.
Med styrke fra vår Moder Jord og takket være Gud, gjenoppretter vi Bolivia, oppfyllende mandatet fra våre folk.
Heder og ære til martyrene for grunnloven og friheten, som har muliggjort denne nye historien.
Alle prinsippene som nevnes i preambelet, som likhet, tilgang på ressurser også videre, inngår i prinsippet om å leve godt (vivir bien), preambelets tredje avsnitt. Å leve godt, eller suma qamaña på aymara og suma kawsay på quechua, er et felles prinsipp mellom de andinske indianerkulturene, og er videre presisert i grunnlovens artikkel 8.1:
”Staten påtar seg og promoterer som etisk-moralske prinsipper i det mangeartede samfunn: Ama qhilla, ama llulla, ama suwa ( ikke vær lat, ikke vær løgnaktig, ikke vær tyvaktig), suma qamaña (å leve godt), ñandereka (harmonisk liv), teko kavi (godt liv), ivi maraei (jord uten ondt), qhapaj ñan (nobel livsførsel eller vei).”
I artikkel 8.2 nevnes enhet, likhet, inkludering, verdighet, frihet, solidaritet, gjensidighet, respekt, komplementaritet, harmoni, gjennomsiktighet, balanse, like muligheter, sosial likhet og likhet mellom kjønnene, felles velvære, ansvar, sosial rettferd og jevn distribusjon av landets goder som nødvendige verdier for å nå målet om å leve godt. Prinsippet om å leve godt handler altså ikke om frihet til å søke egen materiell rikdom, men om at alle skal leve likt, med lik tilgang til de godene og ressursene som finnes. Altså fordelingsprinsipper som vi kjenner igjen fra vår velferdsstat, men fundert på andinsk filosofi. Prinsippet om å leve godt er også nedfelt i den nye Ecuadorianske grunnloven. Betydningen av å basere den nye bolivianske staten på urbefolkningens egne prinsipper kan ikke undervurderes, da nærmere 70% av Bolivias befolkning tilhører ulike urbefolkningsgrupper. Denne majoriteten har vært så godt som usynlig under tidligere politiske regimer. Under president Evo Morales blir urbefolkningens erfaringer og kunnskap tatt med i den politiske endringsprosessen. En ny grunnlov fundert på disse prinsippene er viktig i sammenheng med disse endringene.