En av årets heteste debatter og President Fox viktigste prosjekt i sitt første presidentår dreier seg om en omfattende skattereform. Et vesentlig element i forslaget til nytt skattesystem er momsbelegging på 15 % av matvarer, medisiner og bøker som alle har vært fritatt for moms tidligere. Forslaget er møtt med veldige protester fra fagbevegelsen som ser arbeiderklassen som en av de største taperne dersom forslaget går gjennom. Kjente forfattere som Carlos Fuentes kritiserer forslaget som kulturfiendtlig. Venstre-sentrumsopposisjonen Det revolusjonære demokratiske partiet (PRD) går i mot forslaget som de hevder er en usosial skattelegging som først og fremst vil ramme middels- og underklassen. Heller ikke i presidentens eget parti Nasjonal Handling (PAN) er det full enighet om forslaget, mens det tidligere regjeringspartiet Det revolusjonære institusjonaliserte partiet (PRI) ennå ikke har tatt stilling til skattereformforslaget.
Regjeringen svarer på kritikken fra PRD at momsfritak på mat og medisiner først og fremst har vært en subsidiering av overklassen. Skattereformen, hevdes det, er nettopp er et tiltak for å utjevne forskjellene i Mexico, et av landene i verden med størst inntekts- og sosiale forskjeller. De nye skatteinntektene skal i følge regjeringen brukes på velferd og utvikling for de fattigste i Mexico. Et konkret tiltak er sagt å være gratis medisiner. Kritiske røster mener imidlertid at Fox farer med løgn og at økte skatteinntekter tvert i mot vil brukes til å betale gjelda den mexikanske staten sitter med etter den såkalte FOBPROBA-skandalen, som medførte og fortsatt medfører gigantiske utbetalinger fra staten til mexikanske banker og rikfolk etter valuta- og finanskrisen i 1994.
Gustavo Castro fra det uavhengige forskningssenteret CIEPAC mener at skattereformen vil tvinges gjennom på grunn av press fra Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken.
- Først ble Mexiko tvunget til å redusere statsinntektene etter frihandelsavtalen med USA (NAFTA). Nå står oljeselskapet PEMEX i fare for å falle i private hender. Dermed er det bare befolkningen som står igjen å beskatte, hevder Castro.
Skattereformen er ikke overraskende helt i tråd med Verdensbankens anbefalte skattereform for Mexiko, referert i avisen La Jornada onsdag 23. mai.
Av Espen Rosén, San Cristóbal de las Casas 2001