Denne fine morgenen møttes vi utenfor en slik dør spente på hva som ventet oss på innsiden. Vi skulle lære hvordan man lager papir. Rett innenfor denne tredøra var det en mørk hage med et naturlig tak i form av et tre. Her sto det kurver fylt til randen av forskjellige naturmaterialer, maisblader, mose, kokosnoetter, blader og tørka blomster. Rundt om på veggene hang det ferdige papirark i mange farger med forskjellige trykk fra den gamle mayakulturen. Det var en særegen lukt av planter og en foelelse av kreativitet etter mange aars produksjon i veggene, som gjorde at vi kom i en helt spesiell stemning. I hver krok var det små ting og rariteter som fanget vår oppmerksomhet. Vi gikk videre gjennom dette spennende rommet og kom ut i lyset igjen. På denne stilleliggende gårdsplassen var det fullt av blomster i alle regnbuensfarger omkranset av lave hvite hus og et verksted. Rundt om kring lå det hauger av materialer som nøysomlig var sanket sammen. Det var nok aa ta av av raamaterialer til aa lage de vakreste ting.
Vi fikk en kort innfoering i hvordan man resirkulerer papir. Vi kroeellet sammen en haug med brukte ark og la det i vann og rev det deretter opp i biter foer vi kjoerte papiret gjennom en blender. Dette resulterte i en tykktflytende masse, som vi blandet med mer vann i en stor balje og tilsatte en neve pussetvist. Saa tok vi en ramme med myggnetting rundt, dyppet den ned i karret og fisket opp litt av blandingen som fordelte seg jevnt over flaten. Deretter snudde vi ramma og la vannmassen ned paa en staalplate, toerket bort vannet med en svamp og lot den ligge aa toerke. Resultatet var et fint resirkulert papir.
Saa laerte vi aa lage papir med naturlige materialer som mais, kokos og nellikkvister. Dette var en lengre prosess, men uten bruk av maskiner. Maisbladene skulle kokes i 9 timer og kokosen i 16. Vi laerte hvordan fibrene skulle legges i gitter, slaaes med en stein til vi igjen fikk en tyktflytende masse. denne massen ble lagt i vann og vi hadde det samme utgangspunktet som sist. Det var saa deilig aa lage noe med hendene, bruke fantasien og laere noe praktisk.
Etter dette var det bare kreativiteten som kunne sette grenser. Vi blandet papirmassen med blomsterblader i alle farger og naturlige fargestoffer fra blant annet kaktuslus. Det var med stor iver at vi skapte disse nye arkene. Aa skape noe og bygge videre paa hverandres kreativitet og engasjement, gjorde at vi foelte et spesielt sammhold og fellesskap. Vi var sammen om aa skape noe vakkert. Gleden ble ogsaa forsterket av muligheten til aa gjenbruke noe vaart overflodssamfunn har alt for mye av, gjoere noe som gaar i motsatt rettning av denne utviklingen masseforbruket