Nyhetsoppdatering: Nicaragua januar 2006

LAGs koordinator i Nicaragua, Audun Husby, sender månedlige nyhetsoppdateringer fra landet. Her, nyhetsoppdateringen fra januar.

Ny migrasjonslov skaper spenninger mellom Nicaragua og Costa Rica
Kongressen i Mellom Amerikas mest velstående land, Costa Rica, har vedtatt en migrasjonslov som mange nicaraguanere mener kriminaliserer innvandringen til Costa Rica ved å bryte grunnleggende menneskerettigheter for innvandrerne. Loven som vil tre i kraft i august i år gir fengselsstraff og bøter til de som gir arbeid, husly eller dekker en ”ulovlig” innvandrer i Costa Rica. Organisasjonen CLAIR (Den Latin Amerikanske Koalisjonen for Innvandrernes Rettigheter) har sammen med flere menneskerettighetsorganisasjoner kvalifisert den nye loven som ”urettferdig, umenneskelig og farlig”. Disse organisasjonene finner det også motsetningsfylt at nettopp Costa Rica innfører en slik lov, når landet har kritisert myndighetene i USA for å konstruere en mur mot illegal innvandring på grensa til Mexico, og bedt USA om å myke opp sin innvandringspolitikk. (La Prensa 23.01, El Observador Económico januar)

Costa Rica er det landet med flest innvandrere fra Nicaragua med 216 000 lovlige innvandrere og mellom 120 og 150 000 illegale innvandrere. Den nye innvandringsloven er med på å skjerpe den allerede spente relasjonen mellom Nicaragua og Costa Rica. De to landene har de siste årene hatt en grensekonflikt gående med stadige sabelraslinger. Stridsområdet er grenseelva Río San Juan som renner fra Lago Nicaragua og ut til Atlanterhavet. Høsten 2005 sendte nicaraguanske myndigheter hærstyrker til denne grenseelva for å understreke sin mening om saken.

Frykt for deportasjoner fra USA
Mange mellomamerikanere lever utrygge dager i USA, med frykt for å bli utvist av landet. Midlertidig oppholdstillatelse (Estatus de Protección Temporaria) ble gitt til titusener av honduranere og nicaraguanere grunnet Mitch orkanen i 1998. Det kraftige jordskjelvet som rammet El Salvador i 2001 gav samme type oppholdstillatelse for salvadoranere. For tiden jobbes det med fire lovforslag i USAs kongress med fokus på å stramme inn innvandringspolitikken. Røster i kongressen hevder at den midlertidige oppholdstillatelsen ikke må bli permanent, og at tiden nå er kommet for å sende 300 000 mellomamerikanere tilbake til sine respektive land. En slik handling vil få ødeleggende konsekvenser for familier som er avhengige av remesas – pengeoverføringer fra familiemedlemmer i USA. I tillegg vil en massiv deportering medføre økt arbeidsledighet og sosial nød i de Mellom Amerikanske landene. (La Prensa 29.01)

Frihandelsavtale med USA
Nicaragua har sammen med El Salvador, Honduras, Guatemala og Den Dominikanske Republikk underskrevet en frihandelsavtale med USA (DR-CAFTA) som skulle ha trådd i kraft fra og med januar 2006. Myndighetene i USA mener derimot at de Mellom Amerikanske landene ennå ikke har oppfylt alle kriteriene for å iverksette frihandelsavtalen, og derfor er avtalen foreløpig lagt på is.

Presidentene i de Mellom Amerikanske landene møttes 22. januar i El Salvador for å vurdere situasjonen. Presidentene satte som mål å iverksette DR-CAFTA-avtalen 1. mars 2006. Et av kravene fra USA er at de Mellom Amerikanske landene må reformere og skjerpe inn åndsverklovene – slik at det blir totalforbud med piratvirksomhet på f. eks. film og musikk. I Nicaragua har myndighetene begynt å sende ut propaganda i ulike medier mot piratkopiering, i tillegg til sporadiske beslagleggelser på de mange markedene i landet. Piratkopiering er blitt en så utbredt forretning i Nicaragua og i Mellom Amerika at det skal mye til å for knekke denne virksomheten. (La Prensa 23.01.06).

Valg i mars for Nicaraguas autonome soner
Nicaraguas atlanterhavskyst er delt i to autonome soner; RAAN (Región Autónoma Atlantico Norte) og RAAS (Región Autónoma Atlantico Sur). Disse to sonene utgjør omtrent halvparten av Nicaraguas landareal. Med en befolkning på 665 331 personer dekker disse to regionene 10 prosent av Nicaraguas totale befolkning. Fram til 1894 var dette området et britisk protektorat og fortsatt snakkes det engelsk i denne regionen, i tillegg til spansk og urfolksspråk. Det kulturelle mangfoldet i regionen synliggjøres ved tilstedeværelsen av seks ulike etniske grupperinger: Miskitoer, Kreoler, Rama, Sumu, Ulwa og Mestiser.

5. mars 2006 vil det bli holdt valg på nye representanter til de lokale rådene i de to autonome sonene på Nicaraguas østkyst. Valgkampen har begynt og sandinistene (FSLN) har tro på å oppnå flertall i den nordlige sonen. FSLN lover å kjempe for styrket regional autonomi for perioden 2006-2009. Til sammen skal det velges 90 representanter til de to autonome rådene; 45 til nordsonen og 45 til sørsonen. I den nordlige autonome sonen er det sandinistene som har hatt kontrollen de siste tre årene, og høyrepartiet Partido Liberal Constitucionalista (PLC) har dominert i den sørlige regionen.

Avisen La Prensa har gjort en undersøkelse på Nicaraguas atlanterhavskyst som viser at det råder en del forvirring med valget i mars. I Nicaragua vil det i november 2006 også bli holdt presidentvalg og valg på ny nasjonalforsamling, og mange på Nicaraguas østkyst er usikre på om det er presidentvalget eller lokalvalget som skal holdes i mars. (La Prensa 24.01 og 25.01)

Utdeling av jordrettigheter på vent for Nicaraguas etniske grupper på Atlanterhavskysten
I desember 2002 vedtok den nicaraguanske nasjonalforsamlingen en lov som anerkjenner jordrettigheter til Nicaraguas etniske grupperinger på Atlanterhavskysten. For å effektivisere prosessen med grenseavmerkinger og titulering av landområder opprettet nasjonalforsamlingen forskjellige institusjoner, der den viktigste heter Den Nasjonale Kommisjonen for Grenseavmerking og Titulering (Conadeti). Conadeti består av presidenter fra de to regionale autonome rådene og statlige funksjonærer fra institusjoner relatert til miljø, økonomi og titulering.

Men Conadetis arbeid har stagnert pga. en intern konflikt om hvem som skal sitte i presidentstolen i denne institusjonen. Dette kommer i tillegg til manglende økonomiske bevilgninger fra statlig hold til Conadeti.

Conadeti, som tross alt har begynt overrekkelsen av jordtitler, kritiserer den manglende viljen hos Nicaraguanske myndigheter til å registrere de nye eierskapene. Alta Hooker, rektor ved Universitetet for de Autonome Regionene på den Nicaraguanske Karibiekysten (URRACAN), uttaler til avisen La Prensa: ”de etniske landsbyene vandrer med sine tituleringer, men de har ikke noe sted hvor de kan registrere disse landområdene.”

En av Conadetis største utfordringene i arbeidet med utdeling av jordrettigheter er hensynet til mennesker som ikke tilhører en etnisk gruppe, men som har levd og bodd i lang tid i disse territoriene. Om denne saken uttaler loven fra 2002 (lov 445, artikkel 38): ”tredjepersoner som bor på urfolksjord og som ikke innehar en jordtittel bør forlate jorda uten erstatning. Men i tilfeller der de forsøker å bli værende på jordstykkene, skal de betale en forpaktningsavgift til landsbyen.” (La Prensa 26.01).

Mulig busstreik igjen
Under første halvdel av 2005 var nyhetsoverskriftene i Nicaraguas største aviser preget av økte bensinpriser, høyere billettpriser på busstransport og store studentdemonstrasjoner mot disse økte utgiftene. Det hele kulminerte i april 2005 da det oppstod voldelige sammenstøt mellom politi og universitetsstudenter som fysisk hindret busstransporten. Det ble kastet steiner og molotovcocktails mellom studenter og bussjåførene. Tusenvis av nicaraguanere demonstrerte foran presidentpalasset og president Enrique Bolaños (PLC) ble forsøkt steinet, men kom unna angrepet uten skader. I denne situasjonen truet presidenten med å sette inn militæret. Det hele endte med en avtale mellom representanter for studentene, bussjåførene og regjeringen om offentlig subsidiering av busstransporten – for å holde prisen på bussbillettene som før (2.50 cordobas i Managua – tilsvarer én norsk krone).

Studentene mente at President Enrique Bolaños hadde skylden i de økte prisene, siden han hadde takket nei til Venezuelas venstreorienterte president Hugo Chávez’ tilbud om lavere oljepris til Nicaragua, i frykt for represalier fra USA.

Bussjåførene i Managua er ikke fornøyde med tingenes tilstand og er igjen i forhandlinger med myndighetene (slutten av januar). Bussjåførene har, gjennom sin organisasjon for kollektivtransport Urecootraco, stilt et ultimatum til myndighetene: enten statlige subsidier på 20 millioner cordobas (7.8 millioner nok) hver måned til bussjåførene, eller så blir bussbilletten økt til 3.50 cordobas (1.38 nok). Hvis bussjåførene ikke oppnår en av disse to betingelsene vil de begynne en transportstreik i Managua 6. februar 2006. President Bolaños kritiserer sandinistenes generalsekretær Daniel Ortega for å stå bak bussjåførenes krav, men lederen for Urecootraco, Rafael Quinto, avviser dette. (La Prensa 27.01, samtaler med Movimiento Comunal Matagalpa).

Legestreik siden 18. januar
Legestanden begynte en streik fra 18. januar da de ikke fikk innfridd kravet sitt om 70 % lønnsvekst. Forhandlingene mellom Médicos Pro Salario (Leger for lønn) og Nicaraguas finansdepartement gikk i stå da myndighetene kun tilbydde legene 13.5 % lønnsvekst. Helseministeren Margarita Gurdián har truet legene med bruk av politimakt dersom de ikke stanser streiken.

Audun Husby
Land