Innhold
- Montealegre fra ALN er den mest populære presidentkandidaten.
- Splittelse blant de liberale.
- Frihandelsavtalen med USA innført 1. april i Nicaragua.
- Fortsatt streiker i februar og mars.
- El Pacto – pakten mellom sandinistene og de liberale.
Montealegre fra ALN er den mest populære presidentkandidaten
Syv måneder før presidentvalget 5. november 2006 er det Eduardo Montealegre som oppnår størst popularitet på meningsmålingene. Montealegre brøt med Partido Liberal Constitucionalista (PLC) pga. manglende interndemokrati og eks president Arnoldo Alemans dominans over partiet. Montealegre dannet derfor Aliansa Liberal Nicaraguense (ALN), og sammen med Partido Conservador utgjør de et nytt alternativ til de to store partiene PLC og FSLN. På en meningsmåling utført 20. mars av avisa oppnår Eduardo Montealegre 27 prosent oppslutning, Daniel Ortega fra FSLN 25 % og Herty Lewites (utbryter fra FSLN som representerer en mer sosialdemokratisk politikk) oppnår 22 %. Da denne spørreundersøkelsen ble gjort hadde fortsatt ikke PLC valgt sin presidentkandidat.
I tillegg til valg på ny president, er valget i november også et valg på representanter til nasjonalforsamlingen, og et valg på representanter til det mellomamerikanske parlamentet PARLACEN.
I den samme spørreundersøkelsen scorer FSLN best på antall parlamentsmedlemmer, med en oppslutning på 31 prosent, tett fulgt av høyrepartiet PLC med 29.5 % oppslutning. Montealegres ALN-PC og Herty Lewites sosialdemokratiske alternativ (Alianza Movimiento Renovador Sandinista, Herty 2006) oppnår til sammen 27 % oppslutning, noe som vil bety at FSLN og PLC vil fortsette á ha kontroll over nasjonalforsamlingen, selv om Eduardo Montealegre eller Herty Lewites skulle vinne presidentvalget. Dette vil igjen bety at den beryktede ”el pacto” – pakten - vil fortsette á prege nicaraguansk politikk. (Kilde: 20.-23.03)
Splittelse blant de liberale
Mange liberale er bekymret for splittelsen i den politiske høyresiden i Nicaragua, i et valgår der sandinistene kan klare á komme tilbake til presidentstolen. El Salvadors tidligere president, Calderon Sol, har i mars forsøkt å megle mellom Arnoldo Aleman for PLC og den populære Eduardo Montealegre for ALN. Aleman forsóker nå á innlemme Montealegre tilbake til PLC, og med Calderon Sol som megler er Montealegre blitt tilbudt visepresidentkandidaturet i PLC. Men Montealegre har takket nei, og de liberale vil dermed bestå av to partier. Avisen El Diario Hoy gjør et nummer av at megleren Calderon Sol for høyrepartiet ARENA i El Salvador står fram som fredens og demokratiets mann, samtidig som Sol var innblandet i drapet på den populære erkebiskopen Monseñor Romero i 1980. (Kilde: 24. mars, El Diario Hoy 26.03).
I februar og mars måned har det vært mye bråk i PLC om valget av partiets presidentkandidat. Flere av kandidatene har uttalt seg negativt om Alemans makt i partiet. Det ble likevel Alemans mann, José Rizo, som til slutt ble valgt 30. mars til presidentkandidat. Eduardo Montealegre kritiserer José Rizo for å være en tilhenger av pakten mellom PLC og FSLN, mens Rizo selv uttaler at han er den beste kandidaten for de liberale i kampen mot sandinistenes innflytelse.
Frihandelsavtalen med USA innført 1. april i Nicaragua
Nicaragua og Honduras skrev under en frihandelsavtale med USA (DR-CAFTA) i 2005, og 1. april 2006 trådde avtalen i kraft, fire måneder etter planen. For El Salvador ble DR-CAFTA avtalen innført i mars 2006. Presidenten for COSEP (Nicaraguas NHO), Erwing Kruger, stipulerer at landet snart vil øke eksporten på jordbruksvarer tilsvarende 40 millioner dollar. FSLNs leder, Daniel Ortega, frykter at DR-CAFTA ikke vil komme de fattige til gode i det hele tatt.
Nicaraguas hovedeksportartikler er kaffe, kveg, hummer, gull, peanøtter, melkeprodukter og bønner. (17.03 og 01.14.06)
Billig olje fra Venezuela til Nicaragua
Kommuneforbundet i Nicaragua Amunic (Asociación de Municipios de Nicaragua) som er ledet av sandinisten og ordføreren for Managua, Dionisio Marenco, har inngått en avtale med oljeselskapet Petróleos de Venezuela om billigere olje til nicaraguanske kommuner. På denne måten følger Nicaragua 14 andre latinamerikanske land som mottar billig olje fra Venezuela. Det er stipulert at nicaraguanske kommuner kan kjøpe oljen til en pris som ligger 40 % lavere enn dagens pris.
Fortsatt mangler Amunic et tilstrekkelig distribusjonssystem for å importere de åtte millionene fat olje som avtalen gjelder. Det er planlagt á opprette en bedrift, som skal hete Alternativa Bolivariana Nicaragüense (Albanic), som skal ta seg av utfordringene med lagertanker, infrastruktur og distribusjon. Nicaraguas president Enrique Bolaños har vært skeptisk til å inngå en avtale med venezuelanske myndigheter av frykt for represalier fra USA, men han støtter nå Amunic sitt initiativ.
Dionisio Marenco håper at billigere bensinpriser vil lette presset fra busselskapene som krever enten høyere statlige subsidier, eller tillatelse til á heve prisen på bussbillettene. I tillegg vil det nå bli rimeligere å frakte rent drikkevann til bydelene som mangler dette, kommenterer Marenco til avisa 31. mars. Ordføreren for det nordlige fylket Matagalpa, Nelson Artola for FSLN, ønsker å prioriterer billigere olje til forbedring av veinettet, for å fremme lokal produksjon og turisme.
Fortsatt streiker i februar og mars
Bussjåførene i Managua har i februar og mars gjennomført flere streiker. Gjennom sin organisasjon for kollektivtransport, Unión Regional de Cooperativas del Transporte Colectivo (Urecotraco), krever bussjåførene enten statlige subsidier på 20 millioner cordobas (7.8 millioner nok) hver måned, eller tillatelse til á óke bussbillettene til 3.50 cordobas (1.38 nok). Myndighetene har kommet med forskjellige forslag for á løse transportkonflikten i Managua. Blant annet har myndighetene foreslått ókte priser på drivstoff for privatbillister for á finansiere subsidieringen av kollektivtransporten. Dette forslaget ble til slutt forkastet og det endelige forslaget (slutten av mars) er at bussjåførene får tillatelse til å óke billettprisen til 3.00 cordobas, og at staten går inn med subsidier for å dekke inn det som tilsvarer 50 centavos per billett. Ved månedsskiftet mars/april holdt Urecotraco halve bussflåten tilbake for á sette press på myndighetene.
Helsesektoren i Nicaragua har i flere måneder vært i streik, uten å oppnå sine krav. Helsearbeidernes føderasjon Fetsalud (Federación de Trabajadores de ) og legenes organisasjon for høyere lønn, Médicos de Federación Pro Salario, krever at myndighetene bevilger dem 30 % høyere lønn. Helseministeriet i Nicaragua (MINSA) er kun villig til å bevilge 15 % lønnsvekst, og streiken i helsesektoren fortsetter inn i april måned. En nicaraguansk lege tjener i snitt 200 dollar i måneden. (23. mars)
Også lærerne har vært i streik i februar og mars, og deres protestaksjoner har ført til resultater. Lærerne har pekt på den store lønnsforskjellen mellom lærere i Nicaragua og andre mellomamerikanske land. En lærer i Nicaragua tjener 121 dollar i måneden, mens gjennomsnittslønnen til en mellomamerikansk lærer ligger på 330 dollar i måneden. Nasjonalforsamlingen har vedtatt en utdanningslov som garanterer lærerne en lønnsvekst på 42 dollar i måneden, hvert år fram til 2011. Etter fem år, i 2011, vil nicaraguanske lærere ligge på lønnsnivået til dagens mellomamerikanske lærere, altså på 330 dollar. Denne økte utgiften for den nicaraguanske stat skal dekkes gjennom økte skatteinntekter de neste årene. Generalsekretæren for det nicaraguanske lærerforbundet, José Antonio Zepada, føler seg likevel ikke sikker på at myndighetene vil oppfylle denne loven i årene framover.
El Pacto – pakten mellom sandinistene og de liberale
For å forstå hva som skjer i dagens nicaraguanske politikk kan man ikke komme utenom pakten mellom Daniel Ortega fra sandinistenes parti FSLN og Arnoldo Aleman fra høyrepartiet PLC. Mange opposisjonelle til denne pakten betegner samarbeidet mellom Ortega og Aleman for et tohodet diktatur, der Ortega og Aleman, og deres allierte, besitter den reelle makten i Nicaragua. FSLN og PLC utgjør flertallet i nasjonalforsamlingen, og gjennom pakten styrer de Nicaragua som de selv vil. F. eks. er Statsadvokaturet, Det Øverste Valgrådet og Høyesterett delt mellom Aleman og Ortegas stóttespillere.
Både Ortega og Aleman besitter en sterk kontroll over parlamentsmedlemmene fra sine partier. I Nicaragua er det lange tradisjoner for patron/klient forhold, og dette er fortsatt tydelig i landets to største partier. En politiker som ikke er danielist vil ikke kunne gjøre karriere i FSLN, og det samme gjeldet for liberale som ikke støtter Arnoldo Alemans kontroll over PLC. Ikke uten grunn blir Ortega og Aleman karakterisert av nicaraguansk presse som ”caudillos” – høvdinger.
Siden Daniel Ortega og Arnoldo Aleman besitter makten i nasjonalforsamlingen, har det vært viktig for dem å styrke makten til nasjonalforsamlingen – på bekostning av den utøvende makt. Gjennom konstitusjonelle reformer utført i 2004 og 2005 er det nasjonalforsamlingen som i dag kontrollerer utnevnelsen av ministrer i regjeringen, som utnevner ambassadører og som har kontroll over offentlige tjenester, Instituttet for eiendom (Instituto de ) og Investeringsfondet (Fondo de Fomento).
President Bolaños rettet saken om konstitusjonelle reformer opp til den sentralamerikanske rettsinstansen Corte Centroamericana de Justicia og de støttet Bolaños sin anklage. Men høyesterett i Nicaragua, som er kontrollert av Aleman og Ortegas støttespillere, underkjente den sentralamerikanske rettsinstansens vedtak. Den nåværende presidenten Enrique Bolaños (opprinnelig fra PLC, men dannet sitt eget liberale parti Apre – Alianza por ) er derfor uten reell innflytelse i nicaraguansk politikk.
I tillegg til ratifiseringen av en ny valglov i 2000 som favoriserer de store partiene, har PLC og FSLN styrket sin maktposisjon, og det vil igjen si de to personene som kontrollerer disse partiene: Arnoldo Aleman og Daniel Ortega.
Både Ortega og Aleman beholder sin sterke posisjon i sine respektive partier gjennom manglende interndemokrati. Presidentkandidaten Eduardo Montealegre var tidligere medlem av PLC og Herty Lewites var tidligere medlem av FSLN. Deres krav om større grad av interndemokrati i sine respektive partier, førte til brudd med sine moderpartier. Populariteten til både Montealegre og Lewites må sees i sammenheng med deres harde skyts mot pakten.
(Kilde: Foredrag av sandinisten Dr. Cyril Omeir 6.mars i Bluefields, samtale med ex-sandinisten Sergio Ramirez og andre medlemmer av Movimiento Comunal Nicaraguense).