Oventic, Torsdag 10 mars 2005
Oventic er et av fem autonome administrasjons-sentere for zapatistene i Chiapas, Administrasjons-sentrene calles Caracoles (sneglehus). Hver Caracol har et ulikt antall autonome zapatist- kommuner sognende til seg, samt et mye større antall comunidades, samfunn, som er kommuner, eller landsbyer som ennå ikke har noen autonom zapatist-myndighet, men hvor det bor zapatister. Oventic har 7 autonome kommuner under seg, samt ca. 30 samfunn.
La junta del Buen Gobierno er zapatistenes fokevalgte, øverste myndighet, og i Oventics tilfelle består den av 18 medlemmer, 14 menn, 4 kvinner. De sitter i Oventic i perioder på 8 dager, i grupper på 5,6, og 7 medlemmer.
Vi gjorde et intervju av “juntaen”. Denne dagen var det junta nummer 2, på 6 medlemmer, hvorav 2 kvinner som hadde sin periode. De fikk hjelp av 2 medlemmer fra resepsjonskomiteen for å svare oss. Det første som skjedde var at juntaen strøk 10 av spørsmålene, altså halvparten, og begrunnet det med at disse opplysningene ønsket de ikke publisert.
1. Hvilke kommuner sogner til Caracolen Oventic?
San Andres
San Juan de Libertad
San Pedro Polho
Santa Catarina
Magdalena de la Paz
17.de febrero
San Juan del Obispo
I tillegg sogner mange samfunn, som ennå ikke har oppnådd status som autonome kommuner.
2. Hvordan er forholdet mellom zapatister og PRI-ister i de ulike autonome kommunene og i samfunnene? Er det mye spenning, kan dere gi eksempler?
Dette spørsmålet ble strøket av juntaen.
3. Hvilken prosess skal til for at en kommune skal bli autonom? Må en spesiell prosentandel zapatister til?
Selv om vårt håp og ønske er å skape autonome kommuner, finnes det ennå svært få slike. Prosent-andelen zapatister spiller liten rolle. Man inkaller til folkemøte, hvor det stemmes. Dersom folket mener at øyeblikket for autonomitet er kommet, respekterer man det.
4. Hvordan lever zapatister og PRI-ister sammen i hverdagslivet? Kommuniserer de idet hele tatt?
Ja, i noen samfunn samarbeider de. De deler noen steder innlagt vann, lys, til og med skoler i enkelte av de samfunnene som ennå ikke er autonome. De er nødt til å jobbe sammen. Selv der hvor vannledningene ødelegges for å provosere, sier vi (juntaen) at de er nødt til å samarbeide med “ikke-kamerater”. Likevel er det noen få samfunn hvor denne enigheten ikke er tilstede, og hvor det finnes provokasjoner.
5.Finnes det noen aldersgrense for å bli med i juntaen?
Dette spørsmålet ble strøket av juntaen.
6. Hvordan velger man junta-medlemmene? Med base i det autonome landsbyrådet eller i folkemøtene? Hvordan avgjør man antall medlemmer fra hver av de ulike autonome kommunene?
Gjennom folkemøtene, som er åpne for alle. Når det gjelder antallet, er dette variert, det fines ingen plan, eller enighet, avhenger noe av antallet innbyggere, og også behovet til det aktuelle samfunnet. – Her lever demokratiet, friheten, og det lages derfor ikke politiske reklamekampanjer. Derfor avhenger antallet av samfunnets deltakelse. Man kan velge fra man er 16 år.
De fleste sitter tre år av gangen, men man kan sitte kortere, eller lengre, avhengig av ens innsats. I den aktuelle juntaen sitter to kamerater fra hver autonome kommune; I tillegg fire kvinnelige kamerater. Dette er den første perioden hvor man har integrert kvinnelige medlemmer, disse er blitt valgt inn på lik linje med menn, på folkemøter.
7. Hvordan er komunikasjonen og kontakten mellom juntaen og det autonome landsbyrådet i hver autonome kommune?
Dette spørsmålet ble strøket av juntaen.
8. Hva er forholdet mellom CCRI (den hemmelige komite for resistens blandt urbefolkningen) og juntaen?
Dette spørsmålet ble strøket av juntaen.
9. Hvilke metoder bruker dere for å distribuere informasjon og dokumenter innen juntaen?
Dette spørsmålet ble strøket av juntaen.
10. Hvordan er forholdet mellom juntaen og FZLN?
Dette spørsmålet ble strøket av juntaen.
11. Hvordan er forholdet mellom EZLN og FZLN?
Dette spørsmålet ble strøket av juntaen.
12. Mener dere at det sivile samfunnet er mer dedikert i kampen etter opprettelsen av caracolene I 2003?
Før fødselen av caracolene var det vanskeligere for oss zapatister å kjempe.
Vi har trådt inn i en ny etappe, en ny type motstand, en ny organisasjonsform. Vi så at dannelsen av del Buen Gobierno var viktig. Det sivile samfunn har våknet mer, flere samfunn har trådt inn i kampen. Vi mottar mer støtte fra våre internasjonale brødre og søstere, nye personer besøker oss. Dette er på grunn av caracolenes fødsel. Mange personer ønsker å kjenne vår kamp, og juntaens autonome funksjon. Vi utvikler, litt og litt, ett nytt, autonomt samfunn.
13. Finnes det planlagt noen form for alternativ økonomi, i tillegg til jordbruk?
Dette spørsmålet ble strøket av juntaen
14. Forsøker de paramilitære å infiltrere caracolen Oventic? Respekterer de offentlige myndighetene og militæret Oventics grenser?
De offentlige myndigheter forsøker alltid å ødelegge for oss. Det er vanskelig for oss å vite med sikkerhet om de har vært her inne, selv om at vi tror at ja, det har de vært. Det er alltid mange personer her inne kun for å vite hvem som er medlemmer av juntaen. De offentlige myndighetene kan ha brukt falske pass, vi er usikre.
15. Har de offentlige myndigheter forsøkt å “kjøpe opp” zapatister?
Når myndighetene ønsker å kjøpe oss, eller gi oss materialer for å overbevise oss om å forlate kampen, aksepterer vi ikke. Vi ønsker ikke å svike folket, vi ønsker ikke å selge vårt blod. Det er derfor myndighetene ikke oppnår dette.
16. Hvilke strategier har dere for å spre kampen?
Vi har noen ulike former.
- “zapatismens ord”. Når det ankommer personer, eller delegasjoner, forklarer vi dem saken, hva vi kjemper for, hva vi ønsker å oppnå med vår kamp, slik forstår det sivile samfunn, også de internasjonale, hva vi står for.
- Om man tviler på vårt ord. Da viser vi vårt arbeid, autonome prosjekter, helseklinikkene, skolene. Dette beviser vårt arbeid ovenfor det sivile samfunn, det internasjonale samfunn. Dette blir ikke bare tomme ord, man ser vårt arbeid i praksis. Man ser hvordan vi gradvis konstruerer autonomien, man lærer om zapatismens kamp.
17. Ser dere noe problem i å gjøre dere avhengige av utenlandsk hjelp (klinikker, bygging av skoler etc.), når målet er autonomi og uavhengighet?
Dette spørsmålet ble strøket av juntaen
18. Hva mener dere om NAFTA?
Vi er i mot alle nyliberalistiske traktater og enigheter. Disse traktatene er til for å overføre vårt folks rikdom til hendene til få personer. Til PPP, og til NAFTA sier zapatismen nei. Vi kjemper for menneskeverdet og for å konstruere en bedre verden hvor demokratiet, i motsetning til ny-liberalismen, får råde.
De politiske, økonomiske og militære prosjektene ødelegger for folk i alle verdensdeler, i Afrika, Europa, Amerika. De bringer ødeleggelse og død blant folket. Vi bygger et bedre liv, forskjellig fra ny-liberalismen, en verden som rommer mange verdener. Våre ord gjelder alle, ordene skiller ikke mellom rase eller hudfarge.
Den alvorlige urettferdigheten eksisterer i mange land.
PPP og NAFTA vil vi alltid være imot. I 1994, når man signerte NAFTA-avtalen sa vi “Ya Basta” (nok er nok). Nei til frihandel. Vi kommer aldri til å akseptere denne graverende urettferdigheten, vi er imot dette prosjektet.
19. Hvordan fungerer zapatistenes autonome jurisdiksjon?
På samme måte som del Buen Gobierno utøver myndiget over de autonome skolene, klinikkene og prosjektene, utøver vi også myndighet i de autonome kommunene. Vi forsøker å løse problemer i kommunene, finne fredelige løsninger, dette jobber juntaen med, men også våre medlemmer av landsbyrådet. Mange slike saker har vært oppe. Mange kommer for å søke rettferdighet, også ikke-zapatister. Som sagt, ønsker vi fredelige løsninger.
Hvert landsbyråd har ansvaret for at lovene og rettferdigheten blir fulgt. Fremgangsmåten avhenger av sakens karakter. Er det voldtekt? Tyveri? Straffen avhenger av dette, samt av den enkelte kommune, det finnes ingen klar lov. Vi forsøker å løse problemene, men det avhenger av størrelsen på saken.
Tyveri: mellom to zapatister, blir etterforsket, den stjålne gjenstand må gis tilbake, man sanksjoneres også, ved å tilbringe timer eller dager i fengselet.
Overfall: Etterforsket. Viktig å komme helt til bunns, slik at ingen urettferdighet uttøves. Zapatistene har i tillegg enkelte normer og lover som andre ikke har. Alkoholbruk, og salg, produksjon eller konsum av narkotika er forbudt. Zapatister med disse problemene undersøkes, og straffes for å korrigeres. Det har skjedd at zapatister bruker alkohol. Dette er vondt for personen. Straffen avhenger av hvor mange ganger dette har skjedd.
I hvilken grad zapatistenes jurisdiksjon har kontroll over et område varierer fra sted til sted. Der flertallet er zapatister funker det, andre steder går det ikke like godt. Politiet, utsendt av den offentlige myndighet forsøker å stoppe oss. De militariserer og oppretter paramilitære grupper for å sette hindringer for vår utvikling, vår rettferdighet.
Vi er det opprinnelige folket i dette landet, som i dag utgjør Mexico. Vi var de første. Det er vår rett til å leve som gir oss vår kraft og vårt ord.
Susanne Normann står ansvarlig for dårlige ordvalg og mulige tolkeblemmer