Natt til lørdag 23. mars okkuperte MST gården til president Cardoso, som ligger omtrent 200 km fra hovedstaden Brasília. Det ble et enormt oppstyr. Store styrker fra hæren, politiet og brannvesenet omringet raskt gården med over 300 mann, og fly fra luftforsvaret overvåket området. Okkupasjonen ble toppsak i alle mediekanaler. Myndighetene har reagert svært sterkt.
- Dette er en terrorhandling, sier Ministeren for jordreform, Raul Jungman.
Ifølge MST ble det bestemt å okkupere etter ”tallrike forsøk på dialog og forhandlinger med INCRA (jordreformmyndighetene) og deres avslag på å delta i en audiens med MST for å diskutere lokale krav. Det er INCRAs og Minister Jungmans enorme likegyldighet i forhold til uoppfylte avtaler som er årsaken til denne situasjonen”. MST krever at myndighetene bosetter flere familier, undersøker om andre gårder i regionen oppfyller kravene til å bli ekspropriert til jordreform, og frigivelse av ressurser til skolebygging, helseposter og vannforsyning på bosettingene i regionen.
Foto: Roberto Castro / AE
I regi av ombudsmannen for jordreform, Gercino José da Silva Filho, ble det i løpet av dagen 23. mars forhandlet om hvordan okkupasjonen skulle avsluttes. MST ble lovt at de skulle få et møte med Ministeren for jordreform, Raul Jungman, og at myndighetene skulle sette i gang undersøkelsen av andre gårder i nærheten med tanke på ekspropriering. Ingen skulle bli arrestert.
I grålysningen søndag 24. mars begynte MST å trekke seg ut. De 16 lederne ble igjen på gården for å se til at ingenting hadde blitt ødelagt. Da ble de plutselig beordret ned på bakken, lagt i håndjern og arrestert.
- Dette er løftebrudd, mente ombudsmannen og som sa opp på stedet fordi politiet ikke hadde holdt hva han selv og de hadde lovet. Han sa også at politiet ikke hadde arrestordre på MST-lederne.
De første MST-medlemmene som hadde forlatt gården fikk heller ikke møte Minister Jungman, men ble skysset direkte tilbake til sine bosettinger. Jungman og politiet benekter at det ble gitt løfte om at ingen skulle bli arrestert.
- Det er mulig det oppsto en misforståelse, er Jungmans kommentar.
I regi av ombudsmannen for jordreform, Gercino José da Silva Filho, ble det i løpet av dagen 23. mars forhandlet om hvordan okkupasjonen skulle avsluttes. MST ble lovt at de skulle få et møte med Ministeren for jordreform, Raul Jungman, og at myndighetene skulle sette i gang undersøkelsen av andre gårder i nærheten med tanke på ekspropriering. Ingen skulle bli arrestert.
I grålysningen søndag 24. mars begynte MST å trekke seg ut. De 16 lederne ble igjen på gården for å se til at ingenting hadde blitt ødelagt. Da ble de plutselig beordret ned på bakken, lagt i håndjern og arrestert.
- Dette er løftebrudd, mente ombudsmannen og som sa opp på stedet fordi politiet ikke hadde holdt hva han selv og de hadde lovet. Han sa også at politiet ikke hadde arrestordre på MST-lederne.
De første MST-medlemmene som hadde forlatt gården fikk heller ikke møte Minister Jungman, men ble skysset direkte tilbake til sine bosettinger. Jungman og politiet benekter at det ble gitt løfte om at ingen skulle bli arrestert.
- Det er mulig det oppsto en misforståelse, er Jungmans kommentar.
Kommentar:
Så har MST gjort det igjen. Okkupert en eiendom som tilhører president Cardosos familie. I fjor gjorde de det samme, og reaksjonene har ikke latt vente på seg i år heller. Ramaskrik i pressen, terroranklager fra myndighetene, fordømmelse blant eliten, sterk skepsis i middelklassen. Om ikke annet så er frontene klare.
Det meste MST foretar seg er nøye overveid. Denne okkupasjonen likeså. Den går inn i en bevisst strategi for å profilere MST og fremme argumenter for deres modell for jordreform. Det er mange årsaker til at bevegelsen gjennomfører aksjoner med et slikt potensial for dramatikk og sterke reaksjoner. Behovet for oppmerksomhet er en av dem. For folkelige bevegelser generelt er det problematisk å komme gjennom i brasiliansk media. For MST er det ekstra vanskelig, da de er utsatt for en systematisk bakvaskelseskampanje både fra myndigheter, media og elite.
En annen årsak er behovet for symbolsaker. MST vil vise at de ikke er redde for noen, ikke en gang presidenten. Med denne okkupasjonen vil MST formidle inntrykket av at de ikke går av veien for noe i sin kamp for jord. De mener alvor!
Brasilianske myndigheter prøver fortvilet å hindre jordokkupasjoner. Jordokkupasjoner er blitt et symbol for MST og liknende bevegelser, som gjerne teller antall okkupasjoner som indikator på sin egen suksess. For myndighetene er få okkupasjoner et bevis på at deres jordreformpolitikk er vellykket.
Et tiltak president Cardoso har trumfet gjennom er å forby ekspropriering av okkupert jord. Eiendommer som har vært okkupert kan ikke undersøkes i forhold til ekspropriering før to år etter at okkupasjonen ble avsluttet. Det har vært en utfordring for bevegelsene, som har vist stor kreativitet for å unngå dette lovforbudet samtidig som praksisen med okkupasjoner har fortsatt. Et svar har vært å okkupere naboeiendommene til dem man har krevd ekspropriert til jordreform. Et annet å gjennomføre symbolokkupasjoner, slik som den av presidentens gård nå i helga.
Brasilianske myndigheter mener også alvor. Det er de også interessert i å få fram. Og de går heller ikke av veien for noe i kampen for sin jordreformmodell. Det er en markedsbasert jordreform med kjøp og salg av jord med så liten statlig innblanding som mulig. Alle de involverte folkelige bevegelsene og organisasjonene står mot denne nyliberale jordreformen. MST er den sterkeste motstanderen, og er en stein i skoa til president Cardoso. I kampanjen mot MST er løftebrudd og en fortvilet ombudsmann bare sånt man må regne med.
Kommentator: Torkjell