En undersøkelse fra oktober -98 viser at 58,7% av befolkningen mener valgene er bortkastet tid siden de likevel ikke forandrer landet. Den samme undersøkelsen viser at folket har liten eller ingen tro på en positiv utvikling, uansett hvem som vinner valget. Flertallet er også misfornøyde med dagens situasjon, noe som gir bilde av et folk preget av pessimisme.
Valgflesk får en annen betydning i El Salvador. ARENA lover på den ene siden å løse fattigdomsproblemet, mens de på den andre siden fortsetter privatiseringsracet gjennom sin økonomiske politikk. Forskjellene øker og slummen vokser. Folk føler seg forrådt. Men når ARENA fem år etter er på plass med løfte om jobb, hus, smør på brødet og kanskje en gratis ARENA-lue på kjøpet, glemmes raskt misnøyen fra forrige periode. En ny arenero inntar presidentkontoret og folket blir skuffet igjen.
En av de store valgkampsakene var å få bukt med den utbredte korrupsjonen som bidrar sterkt til dagens politikerforakt. For folk flest er den typiske politiker en som bruker sin stilling til å mele egen kake. Etter at Mitch rammet landet høsten 1998, mottok El Salvador store summer i bistand. Oppsiktsvekkende lite av disse midlene kom frem til de virkelig trengende. Pengene hadde også en tendens til å komme de ARENA-styrte kommunene mer til gode. Slike episoder er ikke akkurat med på å øke folks tillit til politikere.
Velgerne i El Salvador er kommet inn i en ond sirkel. For å de skal få endret sin situasjon, kreves det at flere bruker stemmeretten. Men er du uten jobb og mangler penger til mat, helse og skolegang, vil kampen for å få dekket disse grunnleggende behovene komme høyere på prioriteringslista enn et skarve valg.