Ingrid og Eivinds store Zapatistmaraton!

En kjapp artikkel om Ingrid og Eivinds siste landsbyopphold, hvor de ble løpende fra landsby til landsby...

Vi ankom vår første landsby (Nueva Zacualpa) sammen med Carla fra Desmi som var der for å holde et møte om utviklingen i et sopp – prosjekt de hadde vært med og startet opp der. Vi fikk oss et lite sjokk da Carla fortalte at vi skulle besøke 22 landsbyer i fire forskjellige kommuner. Siden landsbyoppholdene ikke varer lengre enn 17 dager ble vi litt skeptiske til hvordan vi skulle ha tid til å gjennomføre den reiseruten. Ennå flere og flere landsbyer datt ut etter hvert, fikk vi i hvert fall oppleve 15 av dem. Her kommer en liten oversikt over de små og store øyeblikkene fra den sørlige sonen i Chiapas.

 

Nueva Zacualpa

Dette var vårt hjem for tre netter. Vi sov her om kvelden, og besøkte andre landsbyer på dagen. Dette var et varmt og rolig sted, med en liten bekk som rant langs landsbyen. Landsbyen hadde både en statlig og en autonom skole, men forholdet mellom de organiserte og uorganiserte foregikk i en vennelig tone. Alle de organiserte var i familie (brødre). Her spilte vi basket, badet og hadde hyggelige frokoster ute.

 

Abasolo

Ligger en 20 minutters gå tur unna Nueva Zacualpa. Vi var på et dags besøk til de to familiene som er organisert her. Vi hadde et møte, var på en liten utflukt for å se på en gammel conquistadors kirke, familiens maisåker, sukker plantasjen de jobbet på.

 

20 de Noviembre

Her var også bare på et dags besøk. Vi hadde et møte, og spiste mat med de tre organiserte familiene som bor her.

Tres Amores (Tre Kjærligheter)

Det jeg husker best fra dette stedet var at vi spiste kontinuerlig en frukt som heter papausa. Det ble også to fotballkamper. En på kvelden bak i hagen, og en på en grasslette med enorme mengder kukaker som det var nesten umulig å unngå. Ingrids lag vant til min store skuffelese.

 

Nueva Libertad (Ny Frihet)

Dette er en storby med over 100 familier. Her sov vi på den autonome skolen, hadde omvisning på den autonome klinikken og spilte basket i regnet. Lørdags kvelden ble feiret med bananer og sjokolade i hengekøya.

 

Tepeyac

Tepeyac ligger i fantastiske natur omgivelser. Ingrid ble helt frelst, og hadde lyst å bli igjen. Her sov vi inne i en butikk som også fungerte som stue og soverom. Jeg fikk muligheten til å lage havregrøt til frokost til vertsfamiliens store skuffelese(det var ikke veldig populært), men til stor glede for oss. De hadde også en nyopprettet autonom skole, der vi fikk filmet litt fra skoletimen, og hadde et møte etterpå.

 

Ixtapilla

På ridetur i Ixtapilla ble en minneverdig opplevelse. Jeg kan konstatere at riding er mye mer avansert en det ser ut, ennå de lokale mente noe helt annet. Å få servert brød til frokost var også noe vi satt stor pris på ennå det var det lokale bimbo luft brødet. Våre tradisjoner med brødmat til frokost er det vanskelig å fortrenge ennå man er i Mèxico.

Villa de las Rosas (Rosenes landsby)

Livet i Chiapas er merkelig. Den ene dagen er vi hos en familie langt inne i skogen, og neste øyeblikk spiller vi fotball med masse gatebarn i en storby. Plutselig bryter kampen opp og halvparten av barna begynner og break – danse til vår store forbauselse. Vi hadde et skummelt clandestino møte her som endte opp med en stor hyggelig familie middag ute i hagen. Både Ingrid og jeg ble veldig glad i vår vertsfamilie under vårt to dagers opphold, og lovte oss selv å komme tilbake.

 

Fortuna (SkjebneHell)

Litt dystert sted. Veldig få familier er organisert. Vi fikk en liten omvisning på milpaen og hadde et møte.

 

Valle (Dal)

Valle er en Barrio som ligger veldig nær byen Comitan. Dette var synelig på den litt mer materialistiske velstaden. Vi bodde hos en hyggelig familie på tre, og sov godt i et egent gjesterom.

San Rafael

En koselig landsby med for mange jocote trær. Vi hjalp til å plukke nesten 40 kilo jocote, og spiste sikkert dobbelt så mye. For den som ikke kjenner til ordet jocote kan jeg understreke at det er en ubeskrivelig god frukt som man kan spise ubegrensete mengder av. Det var veldig få familier som er organisert her. Den katolske kirke hadde en sentral rolle i kampen og livet til folket her, som vi også har opplevd i mange av de andre landsbyene der møter ofte har blitt innledet med bønn.

 

Los Riegos (Vanningene)

Ingrid er ute og bader i en liten elv, maiskolbene ligger og godgjør seg i bålet og resten av familiene ligger og slapper av på gresset. Snart er maten klar, og vårt første møte med en meksikansk piknik er et faktum. Da vi trodde det ikke kunne bli bedre kommer en av de voksne krypene på alle fire bort til Ingrid, og spør om vi kan noen norske leker. Vi leker bjørnen sover, alle mine duer kom hjem og rødt og grønt lys. De voksne er i ekstase, og bryr seg ikke om at de må hoppe ut i elven for å unngå bjørnen eller må kaste seg over en busk for å ikke bli tatt av ørnen. Det blir mye latter og mange uventede hendelser. Mot slutten av dagen blir det en stående felles middag, fordi det er ikke plass til alle på kjøkkenet. Vi tar noen bilder som skal sendes tilbake. Dette blir nok en minneverdig dag både for oss og de fem familiene vi besøkte her i Los Riegos.

 

Tierra Blanca (Hvit Jord)

Etter en halvtimes går tur i skogen ankommer vi Tierra Blanca. Vi ser orkanens herjinger på tv mens vi spiser dagens tredje maiskolbe. Neste dag blir det mais plukking, og endelig litt tid til å sette seg ned å lese litt bok og ta livet litt med ro.

 

Agua Escondida (Det Skjulte Vann)

Her fikk vi vårt første møte med grise – slakting. Det ble varmet opp en stort kar med vann, og den stakkars purka ble dratt bort til slakteplassen. Jeg er ganske sikker på at purka skjønte hva som skulle skje fordi det måtte sju menn til for hale purka bort, og purka kjempet virkelig for harde livet. En lite morsomt øyeblikk var da purka klarte å slite seg løs, og løp inn i et hus som lå rett i nærheten. Etter de hadde fått purka ut av huset knytte de beina dens sammen, og knivstakk purka i hjertet med en stor kjøkkenkniv. Det tok to tre stikk før purka sluttet å sprelle. Siden helte de det varme vannet over purka og begynte å flå den mens coyotene som var der for å kjøpe purka gned seg fornøyde i hendene. Jeg er ikke helt sikker hva de fikk for hele purka, men vanligvis for man ikke mye når enn selger ting til coyoter. Ingrid som aldri hadde sett et dyr blitt drept før synes hele oppvisningen var ganske grotesk, og jeg som tideligere hadde vært iverig etter å delta i slaktingen syntes det holdt med å være en tilskuer.

 

Tres lagunas (Tre Innsjøer)

Dette var landsbymaratonens siste holdeplass. Vi spilte litt forball, og hadde en liten utflukt der vi fikk sett de tre innsjøene som ikke var så veldig imponerende. Derimot var det en veldig hyggelig tur, og vi fikk praktisert litt fiskesprett med de lokale.

 

--------------------------------------------------------------------

Alt i alt var oppholdet utrolig bra, og vi fikk som sagt møt utrolig mange bra mennesker som alltid er interessert i å fortelle en historie eller dele sitt syn på kampen.

Men jeg må være ærlig å si at det var veldig koselig å komme tilbake til San Cristòbal etter 16 hektiske dager. Dagen vi kom tilbake ble som tradisjonelt feiret med pizza og øl over en samtale om dagene som hadde gått og dagene som skulle komme.      

Land