Frayba, en menneskerettighetsorganisasjon med hovedsete i San Cristobal, sender hvert år ut en rekke internasjonale og nasjonale observatører til flere deler av Chiapas. La Selva Lacandona, jungelområdet i øst, har i en rekke år vært et av områdene der EZLN/FZLN har hatt størst oppslutning. Her er også fremdeles spenning mellom de forskjellige grupperingene.
Som observatører veksler vi mellom å bo i to forskjellige landsbyer i jungelen, Emiliano Zapata og Las Tacitas. Vi bor i egne observatørboliger. Dette er enkle hus med jordgulv og plass til å henge opp hengekøyene våre. Vi lager all mat selv over åpen ild, og vannet henter vi i en vannkran som er et lite stykke unna det lille huset vårt. Et par ting skiller likevel dette fra koselige dager på hytta på fjellet i Norge. Temperaturen er en ting, her kan temperaturen lett stige opp i nærmere 40 grader om dagen, en annen ting er den store militærtrafikken som går forbi begge landsbyene. Mange ganger per dag ser vi store militære lastebiler, jeeper og amerikansklagde militærbiler av typen HMMVEE patruljere områdene. De militære er en tydelig provokatør i begge landsbyene, og jobben som observatør går blant annet ut på å skrive ned hvilke kjøretøyer som passerer, tidspunkt, bevæpning og andre relevante opplysninger.
Dagene som observatør begynner ellers ca kl 07 hver morgen, når det blir lyst. Etter et kjapt morgenbad i elva er det tid for frokost, som ofte består av tortillas, bønner og gjerne litt kaffe. De store faste gjøremålene er det stort sett ikke, så dagene går ofte med til å snakke med folk i landsbyen og dermed finne ut mest mulig om stedet, leke med ungene og ikke minst lese, skrive, reflektere… Etter nok et bad utpå dagen er tiden kommet til middag, mer tortillas og bønner eller ris/pasta, og hvis en er heldig og ikke har brukt opp alt, finner en kanskje en herlig boks tunfisk i bunnen av sekken!
Ettersom vi ikke har elektrisitet i landsbyene, blir det veldig mørkt når det blir mørkt her. Det betyr at to lysavhengige brigadister ofte legger seg ganske tidlig, etter å ha skrevet litt i dagboka og sunget litt, gjerne norske sanger. Ingenting er jo som å synge gamle sanger av de Lillos i jungelen mens et kobbel av hunder, griser og gale haner prøver å overdøve deg i en innbilt konkurranse om størst oppmerksomhet fra de halvsovende hestene ved siden av.
Livet som observatør er ikke alltid like actionfylt, men utrolig interessant og spennende! Flere beretninger kommer fra La Selva Lacandona!