De sosiale bevegelsene og endringsprosessene i Bolivia

De største bonde- og urfolksorganisasjonene samt fagforeningene i Bolivia dannet alliansen Den Nasjonale Koalisjonen for endring (CONALCAM) i januar 2007. I dette intervjuet forteller Fidel Surco, lederen for CONALCAM, om forhandlingene med opposisjonen og prosessen fram mot et nytt grunnlovsforslag.

CONALCAM søker å oppnå en samlet enhet av de sosiale bevegelsene som støtter endringsprosessen i Bolivia, og arbeider for å få til et koordinert arbeid mellom dem og den utøvende og lovgivende makten i landet.  I 2008 har Den bolivianske arbeiderbevegelsen (COB) sluttet seg til CONALCAM. Dette har gjort koalisjonen til en aktør med stor politisk påvirkningskraft. CONALCAM har vært en sentral aktør i forhandlingene mellom opposisjonen og regjeringen de siste månedene, og har samtidig satt dagsorden for marsjene.

Hvor viktig er slike internasjonale kongresser og opprettelsen av internasjonale solidaritetsnettverk for Bolivia?

- I den historiske endringsprosessen som Bolivia er inne i er de sosiale bevegelsene et av de viktigste temaene. Denne prosessen er drevet av alle bolivianere, fra alle de ni fylkene i landet. De sosiale bevegelsene har alltid vært kjennetegnet ved sitt forsvar av det forente Bolivia, men også for kampen for å opprettholde demokratiet. Derfor har vi gjennom den nye grunnlovsteksten sett det bolivianske folkets innsats for et konsolidert Bolivia. I dag forsøker deler av opposisjonen å demonisere de sosiale bevegelsene, uten å ta i betraktning at det er disse, både på landet og i urbane strøk, som har kjempet for et fritt, rettferdig, selvstendig og suverent Bolivia. Et Bolivia med sine egne initiativer, med sine egne kvaliteter. Nettopp derfor er det svært viktig at den internasjonale solidariteten kommer på dette tidspunktet. Den historiske marsjen til la Paz har vært grunnleggende for å statuere et eksempel overfor verden og Latin-Amerika. Ved å følge Bolivias eksempel, i prosessen for endring og gjennom den nye grunnlovsteksten, kan også andre land skape alternativer, forenes og gå over til å bli sosialistiske, frie og multietniske stater. Vi ønsker en sosialisme som er unik og felleskapelig som det så klart blir uttrykt i den nye grunnloven. Det er en inkluderende sosialisme som tar i betraktning behovene til alle bolivianere.

Hvilken rolle har de sosiale bevegelsene i endringsprosessen i Bolivia og hvilken rolle har de hatt i forhandlingene med opposisjonen?

- Siden 2003 har vi hatt en spesiell agenda etter det bolivianske folk tvang den daværende presidenten, Gonzalo Sanchéz de Lozada til å gå av, etter å ha massakrert sine motstandere. Massakren skjedde etter at folket krevde nasjonalisering og den totale tilbaketakelse av de utenlandske selskapene, som var privatisert av de tidligere neoliberale regjeringene. Denne agendaen bærer i dag frukter og belønnes med alle de fremskritt som er blitt gjort med dagens regjering.

Vi har gjort alt for å tilrettelegge en dialog med opposisjonen. Vi har vært tolerante og fleksible for å sette i gang denne prosessen, og har åpnet for å rette på artikler der det fantes motsetninger i den nye grunnlovsteksten.  Denne tilretteleggingen har sørget for fremskritt til tross for at det har oppstått vanskeligheter; opposisjonen har forfulgt våre ledere og politiske autoriteter. Det har vært gjennomført massive provokasjoner fra opposisjonen sin side. De har stått bak et mislykket statskupp for å fremprovosere sammenstøt mellom bolivianerne. I tillegg har USAs ambassade intervenert gjennom å finansiere grupper fra radikale, fascistiske sektorer som har samarbeidet med de reaksjonære prefektene og borgerkomiteene.

Nå har vi heldigvis kommet frem til en avtale. Når den nasjonale dialogen gjorde fremskritt og når marsjen nærmet seg Santa Cruz i september, åpnet vi for en pause i forhandlingene slik at dette skulle foregå på en fredelig måte uten voldelige sammenstøt. Vi hørte på det internasjonale samfunnet og på den katolske kirken og slik ble det lettere å komme frem til fremskritt i dialogen. I 22 dager viste vi ansvarlighet og vi åpnet til og med kapittelet om autonomi i den nye grunnloven til diskusjon, som var et forslag fra opposisjonen.

Derfor er nå den autonomien de var ute etter med i den nye grunnloven slik at det kan være til fordel for hele folket, til fordel for et fylke, til fordel for en by eller landsby og ikke for en håndfull oligarker.  Derfor er det i denne tiden veldig viktig at opposisjonen slutter seg til prosessen. Selvfølgelig vil det være noen som av personlige motiver ikke vil være enige med oss, men vi må være veldig radikale og klare i vårt standpunkt: Vi kan ganske enkelt si at dersom man stemmer nei til denne prosessen, vil det være som å stemme nei til den autonomien de har kjempet for i de fire opposisjonsfylkene. Nå er autonomiprosjektene rettet mot alle de ni fylkene i landet. Vi har også føyd oss på noen punkter som var uakseptable for opposisjonen for at denne grunnloven skal bli så solid som mulig. Jeg tror det bør være mulig å vinne med 90 % . Vi skal nå starte opp med en virkelig valgkampanje frem mot folkeavstemningen om den nye grunnloven den 25. januar. Målet er folkets JA til den nye grunnloven - et JA til gjenoppbyggingen av det nye Bolivia. Vi skal gjennomføre en sterk valgkampanje med stor mobilisering over hele landet.

Marsjen til var en demonstrasjon av en enorm folkelig mobilisering. Du var hele tiden til stede i scenarioet på Plaza Murillo. Hvordan opplevde du det?

Denne demokratiske festen begynte i Caracollo med en marsj som varte i syv intense dager. Hele tiden snakket og handlet vi på en fredelig måte, for til slutt å komme frem til regjeringsbygget og Plaza Murillo hvor kongressen måtte godkjenne loven om å avholde folkeavstemning om den nye grunnloven. Det ble jobbet og jobbet i kongressen, men vi kunne ikke akseptere en forhandlingspause. Derfor overvåket vi kongressen på Plaza Murillo ved å lage en fest med dans og musikk som presidenten, lederne og folket var med på. Det har vært en fest som endte med at presidenten tilslutt skrev under på loven.

Marsjen foregikk ikke på den måten som opposisjonen vil ha det til, at vi var på vei mot kongressen for å kidnappe parlamentsmedlemmene. Det har vi på ingen måte gjort, vi kom på fredlig vis med en fest som oppnådde denne historiske seieren som bolivianerne har ønsket så sterkt.

Prefekten i Beni, Ernesto Suárez Sattori, har nylig beskyldt deg for å stå bak organiseringen av paramilitære terroristgrupper i fylket og det er også lagt frem bilder som skal ha blitt tatt i begynnelsen av august hvor du figurerer sammen med denne væpnede gruppen. Er dette kun tomme beskyldninger?

Dette er nok et desperat forsøk av opposisjonen på å stille bolivianske ledere i vanry. Helt ærlig mener jeg at de kaster bort tiden sin på jakt etter argumenter. Vi vet at teknologien i dag kan gjøre det meste - manipulere et bilde er det minste problem. Disse beskyldningene vil ikke føre frem til noe som helst siden de ikke kan påvise noe som helst motiv. Opposisjonen er desperat, men dette vil ikke ha noe gjennomslag fordi det finnes så mange korrumperte medier i dette landet som er helt uten troverdighet. Vi vet utmerket godt hvilke journalister som er knyttet til den nordamerikanske etterretningstjenesten og CIA, så disse beskyldningene bekymrer meg svært lite.

Ane Rosnes
Land