Nå sitter jeg på en cafe i San Cristobal og tenker på de to månedene og alt jeg har opplevd. Det at jeg reiste hit var en tilfeldighet. Jeg viste knapt nok hvor Chiapas lå på kartet, og kampen hadde jeg kun lest litt om. Hva har skjedd? Har jeg forandret meg? Nei, lite. Jeg kommer ikke til og engasjere meg mer en det jeg har gjort politisk til nå. Å gå til valgurna og avgi min stemme hvert andre år. Jeg flytter inn i ny leilighet i sentrum når jeg kommer hjem og går tilbake til jobben min i nordsjøen. Men jeg tror det har gjort litt med meg. Jeg kommer ikke til å bruke all min tid på kampen, som mange gjør her nede. Jeg kommer heller ikke til å engasjere hele lokalsamfunnet mitt i en marsj for fred. Men jeg kommer til å stille mer opp og støtte ting jeg er enig i. Jeg kommer til å sette pris på det jeg har.
Jeg kommer til å til og fortelle om folket jeg har møtt her. Kampen for frihet, vann og jord. Kampen mot regjeringen og kapitalismen. En kamp jeg forstår veldig godt, men ikke helt er en del av. For hvem er kapitalistene, er det MEG, er det RIMI HAGEN, er det RØKKE eller er det KONGEN. Nei, det må jo være BUSH, som er den lovligvalgte presidenten i USA. Ja det er USA. Det jeg mener er, det er lett å si man jobber mot noe man er en så stor del av. Jobbe mot COCA COLA når men drikker flere flasker om dagen. Jobbe mot stor kaffe, frukt og tekstil produsenter når man kjøper varene, fordi ”Jeg ikke har råd til annet”, som kanskje heller er en prioritering sak. Eller man ikke gidder og gå til andre siden av byen hvor de ”riktige” varene finnes. Dette er jeg i aller høyeste grad en del av selv. Jeg kjøper ikke COCA COLA, men det er fordi jeg ikke liker det så godt. Jeg tenker heller nesten over hvor klærne mine komme fra. Utenom når jeg ser en gripende dokumentar om barnearbeid på NRK. Men jeg kjøper fair trade kaffe. Det er sikkert fordi jeg drikker lite kaffe og hadde jeg drukket mye hadde det vel hvert, så som så med det også. For da måtte jeg kanskje sett ofte blant butikkhyllene og det er jo stress.
Jeg mener ikke man skal kutte ut alt, men det er alt for mange som snakker med to tunger.
Jeg kaller meg selv ingen antikapitalist, men det jeg gjør er heller ikke å forsvare dette som de kaller kapitalisme. Jeg vil bare at folk skal handle og ikke bare snakke.