El día internacional de la mujer

”Somos personas, no lavadoras!” – ”Vi er personer, ikke vaskekoner!” Bam-bara-bam-bara-bam-bara-bam! Taktfaste trommeslag under fengende kamprop.

Ved siden av meg går min salvadoranske erstatningsmor Esmeralda og mimer forsiktig fra pamfletten med  oppramsing av alt kvinner ikke er. ”Somos personas, no cabracitas!” Geitunger er nevnt som eksempel og det får henne til å fnise midt i kampsangen.

Jeg rager med mine, i norsk målestokk gjennomsnittlige 166 centimeter høyt over folkehavet av kvinner som har møtt opp til markering av kvinnedagen i San Salvador. Jeg føler meg litt malplassert blant organisasjoner med like t-skjorter, ymse demonstrasjonsstæsj og oppstillinger - og er smertelig klar over at jeg i deres øyne nok oppfyller deres stereotypiske bilde av en ”gringa”.

Jeg tar meg selv i å ønske tankeoverføring som min superheltevne og at jeg kunne si til dem at jeg vil være her, jeg vil kjempe og kjenne deres viktige kamp, jeg er ikke her som turist, jeg vet hvor privelegert jeg er i mitt land, la meg gå ved siden av dere.

Heldigvis får jeg stukket to plakater i hendene, hvor det står svart på rosa at jeg støtter en reell likestillingslov og at jeg anerkjenner 100 års kamp for likestilling. Idét flere plakater omringer meg, i tillegg til en pickup med sprakende høyttalere med lyden av innspilte kamprop, føles det litt som å være med på en tidsreise 40 år tilbake i tid, at jeg plutselig befinner meg blant eldre norske generasjoners kvinnekamp.

”Likestilling er en menneskerettighet, så hvorfor tjener kvinner mindre enn menn i samme jobb?
Hvorfor har hjemmearbeidende ingen sosial sikkerhet?
Hvorfor har eldre kvinner ingen pensjonsrettigheter? Hvorfor er kvinner utsatt for vold hver bidige dag? Hvorfor blir kvinner utsatt for seksuelle overgrep?” lyder innspillingen.

”Vi har også en stemme, hør på oss!”

Etter toget har snodd seg langs den hardt trafikkerte motorveien, forbi universitetet med flirende studenter, ender vi til slutt opp ved parlamentsbygningen. Jeg snur meg og ser utover folkehavet både bak og foran meg og tenker at det her er viktig. Som en nål i en høystakk blant hordevis av rynkete bondekoner med sjelelige sår, får jeg bekrefta at alle mine år med demotusling i Oslos gater denne dagen ikke har vært forgjeves. Kvinnerettigheter trengs som norsk eksportvare. Latin-amerikanske kvinner fortjener så mye mer enn det de har.

Toril Hjorthol, Brigadist V10