Slapp av dere, Bolivia er bare i puberteten!

Under et intervju med presten (Padre) Javier Velasco i Santa Cruz brukte han en sammenligning mellom Bolivia i dag, og hvordan mennesker utvikler seg, for å forklare dagens situasjon i Bolivia. Jeg vil nå fortelle sammenligningen og ha noen egne vurderinger tilslutt.

Alle mennesker går i livet igjennom noen felles faser. Etter vi er født er vi totalt avhengig av våre foreldre i mange år, men gradvis ønsker vi å frigjøre oss, bli selvstendige og skape vår egen identitet. I puberteten og ungdomsårene gjør vi derfor opprør mot foreldre og andre autoriteter som vi før har vært avhengige av. For noen er dette opprøre veldig lite, men hos andre kan det bli veldig alvorlig. Allikevel når vi blir mer modne og voksne får vi igjen vår respekt for foreldrene våre. Nå en annerledes respekt mellom forskjellige og individuelle individer.

Padre Javier sammenligner disse utviklingsprosessene med det som i dag skjer i Bolivia. Først kom spanjolene sammen med Den Katolske Kirke og oppdro og påtvang urfolkene sine tradisjoner og sin religion. Nå har urfolkene kommet til ungdomsårene og vil få tilbake (skape) sin identitet, få de samme rettighetene og de samme mulighetene som den tradisjonelle hvite eliten (foreldrene) politisk og økonomisk. “Foreldrene” synes jo ikke “barna” er modne for det ansvaret og ønsker ikke å akseptere de forandringene som “barna” krever. Nå er Bolivia midt i den mest opprørske fasen. Heldigvis går ungdomsårene over og vi blir modne og det skapes ny respekt mellom foreldre og barna. Samtidig har foreldrene skjønt at vi ikke lenger er små barn og godtar at de ikke kan kontrollere oss lenger heller. Padre Javier virker trygg på at det om noen år vil bli akseptert at urfolket er likestilt med den hvite overklassen og de vil leve lykkelig og ha suksess sammen i alle år.

Jeg likte denne sammenligningen veldig og er enig i mye av det. Om den forandringen som er startet får fortsette og den nye konstitusjonen blir praktisert i fremtiden, vil ikke urfolket føle det samme behovet for opprør. Det som jeg tror er vanskeligst er å få den hvite overklassen, gamle makteliten og økonomiske “kongene” i landene til å akseptere at de ikke kan gjøre som de vil. Mange av dem lever fremdeles i troen om at det er deres rett å utnytte og undertrykke befolkningen. Det har vært utenkelig at urfolket skal ha lik tilgang til makten og like rettigheter som det de har. Det øyeblikket i fremtiden hvor de aksepterer forandringene, vil Bolivia ha muligheten til å skape en stor og fremgangsrik fremtid. Dette synes for øyeblikket umulig; polariseringen er sterkere en noensinne. I øst ønsker eliten fylkesautonomi og stadig flere ønsker føderasjon. Det er også blitt avslørt terroristorganisasjoner bestående av leiesoldater som forbereder seg for væpnet kamp og det er mest sannsynlig flere slike grupper i øst som ikke er avslørt. Det er også bevist at flere argentinere som deltok i kuppforsøk i Argentina på 1980-tallet har vært mye i Bolivia som “rådgivere” de seneste årene.

 

I den nye konstitusjonen finnes det ikke lengre en statskirke og den katolske kirken har jobbet imot dette forslaget. Samtidig har flere av urfolkene gått mer tilbake til sin gamle tro og ritualer. Pader Javier tror at de om noen år vil vende tilbake til sin katolske tro, men denne gangen frivillig og derfor også i fremtiden styrke den katolske kirkes posisjon. Jeg syntes det var fint å høre en katolsk prest som ser på noen forandringer som noe positivt, det er ikke alltid det inntrykket jeg får av den katolske kirke (vil bare si at vi ikke spurte om prevensjon, abort og andre mer ømfintlige temaer). 

Siden situasjonen i dag er så polarisert, er situasjonen om en mer fredelig fremtid urealistisk for mange i Bolivia. Slik er jo også situasjonen for de mest opprørske i ungdomsårene, det skapes noen ganger uenighet som varer i flere år. Men når ungdommen har fått rom til å skape sin egen identitet og foreldrene aksepterer deres identitet, forsvinner årsakene til uenighet. Om vi skal være litt optimistiske og ha litt perspektiv er det ikke usannsynlig at noe tilsvarende kan skje i Bolivia. Jeg vil jo si at det er det urbefolkningen ønsker skal skje og jobber for at skal skje, uansett hvor stor konflikten er i dag. Med den nye konstitusjonen og MAS med regjeringsmakten har det jo blitt noen forandringer, men om disse forandringene blir varige er enda ikke sikkert. Med den nye konstitusjonen har de fått ett sett arbeidsinstrumenter som opposisjonen må forholdet seg til og som legger til rette for større likhet i fremtiden. Om vi skal spå et resultat ut ifra sammenligningen med menneskets utvikling, vil det jo ende bra tilslutt. Vi har også Gud på vår side i følge denne katolske prestens spådom.

http://www.youtube.com/watch?v=R4wPHFPvmJY

Dette er link til youtube hvor du kan se Padre Velasco forklarer selv.

Johan Johansen
Land