Det startet med at rådhuset tok en maskin fra Los Colonizadores (en organisasjon for bønder) fordi de ikke hadde brukte maskinen etter avtalen med rådhuset. De hadde leid ut maskinen til andre kommuner og behold pengene selv, samtidig som den ikke ble brukt til det den skulle i Yapacani. Los Colonizadores svarte på dette med å beskylde ordføreren for korrupsjon og krevde at han skulle gå av. På fredag 17. april bestemte bystyret at han måtte gå av samtidig som de innsatte en ny ordfører. Siden ordføreren ble sparket så fort virker jo den beskyldningen begrunnet. Los Colonizadores mente at den nye ordføreren var like korrupt som den forrige og de planla derfor en marsj på mandagen i protest.
På mandag 20. april tok jeg en motorsykkeltaxi ut dit som Los Colonizadores samlet seg, ca 3km fra byen, for å se på marsjen. Der var det samlet ca 5000 bønder med flagg og plakater som var klare for å innta byen. Samtidig var det andre bønder som gjorde klar talerstolen utenfor rådhuset, politiet fikk forsterkninger fra Santa Cruz med ca 50 politimenn spesialtrent for slike situasjoner, og rådhuset ble tømt før marsjen nådde frem. Da marsjen kom frem til rådhuset holdt flere av lederne taler om korrupsjonen og udugeligheten til alle de tidligere ordførerne og samtlige valgte ledere på rådhuset. Tilslutt fortalte de at de ville ‘stenge’ rådhuset inntil bystyret gikk av ‘frivillig’, til stor jubel fra tilhørerne.
Dagen etterpå når jeg kom til plazaen (parken) utenfor rådhuset, så det ut som om demonstrantene hadde piknik. Noen sov i skyggen fra trærne, barn lekte mens mødrene solgte mat og politiet satt på en krakk utenfor politistasjonen og slappet av, alle bare ventet på at bystyret skulle gå av. `Moren` min og mange andre fra `familien` min var også der og støttet blokaden. Jeg gikk rundt og spurte folk om hva de krevde, hva de ønsket skulle skje og om noe mer skulle skje den dagen. Svarene var ikke alltid like lette å forstå. Når jeg spurte bøndene om hva som ville skje dersom bystyret gikk av så svarte de at de da dro hjem for å jobbe og at det ble innsatt en ny ordfører. Da jeg videre spurte hvem som var godkjente ordførerkandidater sa de at det ikke eksisterte! Det virket som om de ville bli fornøyd bare de fikk byttet ut alle på rådhuset og i bystyret. De ansatte på rådhuset virket ganske usikre på hva som ville skje og hadde egentlig ingen svar. Kan egentlig ikke si jeg ble stort klokere av å spørre, og jeg følte ikke at noen hadde planer for hva de ønsket skulle skje etter at bystyret eventuelt ville gå av.
Dette var det vi fikk med oss før det tredje Politiske programmet i La Paz. Når vi kom tilbake etter nærmere tre uker var det derfor med en viss spenning til hva som ville møtte oss i Yapacani. Kort fortalt så hadde det hendt mye, men det hadde få følger politisk. Flere vei blokader og den ene av de rammet oss på vei til La Paz, vi fikk ufrivillig fem timer ekstra på bussen. Bystyret hadde gått og vara medlemmene hadde innkalt til haste møte hvor de hadde valgt en ny ordfører. Men, det er selvfølgelig et men så hadde de ikke fulgt forskriftene korrekt for prosessen og ordfører nummer to og hennes tilhengere godkjente ikke det valget. Derfor har det de siste tre ukene vært konstant blokade av rådhuset og to ordførere samtidig fra samme parti som ikke har den mest konstruktive dialogen. Når vi gikk for å se rådhuset hadde de murt opp en mur av murstein foran begge dørene og porten til biler. Det har vært flere mindre sammenstøt mellom by og land. Generelt kan vi si at den ene ordføreren er støttet av landet og bøndene, mens den andre er støttet av byen og de som jobber der.
Nå har rådhuset vært stengt i over 1måned og situasjonen blir mer og mer kritisk. Det er de som sier at mye kan bryte sammen i løpet av den neste uken som konsekvenser av at rådhuset har vært stengt. Lærerne og andre offentlige ansatte har ikke fått lønn på over 1måned og det er allerede mange av de oppgavene som kommunen skal utføre som ikke blir gjort. Ett klart eksempel på det er at det er blitt flere små søppelfyllinger i gatene rundt om i byen. Ellers er det knyttet mye spenning til strøm, siden den regningen ikke er blitt betalt. Det er allerede flere skoler som ikke har strøm og sykehuset er det neste som vil miste strømmen. Frokosten som alle får på skolene har ikke kommet på flere uker, noe som rammer de elevene fra fattige familier som hadde det som sitt sikre og varme måltid i løpet av dagen. En form får barnetrygd til mødre med små barn blir ikke utbetalt, noe som nok engang rammer de fattigste. Selv med alle disse problemene ser det ikke ut som noen enighet er nærmere mellom partene. Folk flest prøver og fortsette med sine daglige plikter, men frustrasjonen og irritasjonen blir stadig mer synlig.
Torsdag 21 mai arrangerte de fra byen en marsj i protest. De gikk med dokker av de forskjellige ordførerne, rundt til husene til medlemmene av bystyret. Tidligere på dagen hadde de samlet søppel rundt i byen og den søpla dumpet de i hagene til medlemmene av bystyret. Etter de var ferdige med å tømme søppel i alle husene gikk de til sentrum. Der hengte de først opp dokkene og angrep de med slag og spark mens folk jublet vilt. Etter en stund la de dokkene i en haug og brente de. Jeg var ikke tilstede mens dette skjedde, men lokal fjernsynet viste alt på kveldsnyhetene.
Jeg har noen ganger problemer med å skjønne at alt dette er seriøst. Følelsen av at det ikke kan skje mer nå har jeg sluttet å tro på. Siden ingen virker optimistiske med tanke på en løsning og konsekvensene av at rådhuset har vært stengt bare har startet er jeg spent på det som kommer. En ting er sikkert og det er at jeg ikke har opplevd det før.