Bolivia fritt for analfabetisme

Etter to år og åtte måneders kampanje kunne Bolivia 20. desember erklære seg fritt for analfabetisme, det tredje latinamerikanske landet etter Cuba og Venezuela.

Med støtte fra Cuba og Venezuela startet Evo Morales sin regjering i april 2006 alfabetiseringsprosjektet ”Yo, sí puedo”, på norsk ”Ja jeg kan”. Med dette prosjektet har over 800.000 personer i Bolivia lært å lese og skrive. Målet var å oppnå en alfabetisert befolkning på 96,05 %, som er kravet fra UNESCO for å kunne erklære seg fritt for analfabetisme. ”Vi prøver ikke å oppnå null analfabetisme, dette er veldig vanskelig. Det vi ønsker er å redusere den til mindre enn 2 % ”, fortalte koordinator for prosjektet, Pablo Quisbert, til pressen i november.

Moderne hjelpemidler

Prosjektet, som opprinnelig er cubansk, er en metode som benytter audiovisuelle hjelpemidler. I de 65 undervisningsbolkene har man brukt videoopptak der elevene kan se det de bør lære. I tillegg lærer elevene tallene.

En av utsendingene fra den kubanske regjeringen, Maribel Morales, kan fortelle at den første fasen var vanskeligst, fordi de måtte få folk til å møte opp til timene. Det vanskeligste var å få folk til å prioritere, ettersom mange arbeidet fra morgen til kveld. Løsningen ble å legge undervisningsstedet nært disse personene, som i kommunehuset, kirken, markeder, skoler og til og med hjemme hos enkelte. For å overtale folk til å melde seg på kurset lokket en med at ”du vil få mulighet til å lese skiltene”, ”så du kan hjelpe barna dine med leksene”, ”så ingen kan lure deg i butikken din”.

For å gjennomføre prosjektet har rundt 46.000 bolivianere arbeidet frivillig i ulike områder. Disse er elever fra skoler, universiteter, lærere, militærfolk, naboer og hjemmeværende kvinner. I tillegg arbeidet nesten 5000 veiledere. Undervisningen har foregått på over 28.000 steder i landet, med ca 50.000 undervisningsgrupper.

Kvinner møtte motstand

Til tross for stor motgang fra mennene sine, var de fleste deltakerne i undervisningen kvinner. Mange dro hjemmefra i hemmelighet, fordi mennene deres ikke tillot dem å dra. Spesielt i rurale områder har kvinner møtt mye motstand, ettersom machokulturen er mye sterkere der. Den enorme deltakelsen av kvinner reflekterer også at de er glemt og ekskludert. Familier har prioritert å sende kun gutter på skolen, spesielt på landsbyga. De har ment at det er unødvendig å la kvinner få utdanning, siden disse bare skal være på kjøkkenet og passe barn. ”Mitt store ønske er at en mor aldri mer leter etter en lærer for å få hjelp til å skrive et brev til sønnen som er i militæret”, uttrykte Evo Morales i startfasen av prosjektet.

Undervisningstilbud på urspråk

Alfabetiseringsprosjektet tilbyr alternativet om å lære lese og skrive på urspråkene quechua og aymara. Til tross for at det store flertall av elevene snakker disse språkene som morsmål, har de fleste heller valgt å lære å lese og skrive på spansk. Av over 800 000 elever, lærte ca 13 000 å skrive på aymara, og rundt 12 500 på quechua. ”Dette skyldes at de som bor i områder der de snakker quechua og aymara ville alfabetisere seg på spansk, siden dette er et språk de kan dårlig, og gjerne vil bli bedre i” mener Quisbert.

”For den cubanske regjeringen finnes det ingen grenser. Derfor hjelper den Bolivia, som har forpliktet seg til å fjerne analfabetismen, som er en pisk som slår de mest ekskluderte og fattige i landene våre” forklarer den cubanske ambassadøren i Bolivia, Rafael Dausá. Cubanerne har gjort alt for at elevenes læring ikke skal bli forsinket. De cubanske legene sjekket synet til mange eldre, og gav briller til de som trengte det. I tillegg har man installert solcellepanel ved enkelte læresteder på landsbygda som manglet elektrisitet.

”Å være utdannet er den eneste måten å oppnå frihet” – har kubanske tenkeren og frihetskjemperen José Martí en gang sagt. ”Vi har med en frigjøringskampanje å gjøre, fordi de som har alfabetisert seg har frigjort seg fra århundrer med urettferdighet”, hevder Dausá.

Videre i prosessen

Ettersom som denne første etappen av alfabetisering er ferdig, starter man den såkalte etteralfabetiseringsfasen i begynnelsen av 2009. Nå skal man fortsette kvalifiseringen av de alfabetiserte, slik at de i alle fall kan ha en utdanning tilsvarende grunnskolen, forhåpentligvis også en universitetsutdanning eller en annen teknisk skolering.

Opposisjonen på høyresiden i Bolivia har ikke vært like velvillig. Fra lanseringen av prosjektet har de sabotert prosessen. Ekspresident og leder for høyrepartiet Podemos, Jorge Tuto Quiroga, var bekymret for tilstedeværelsen av cubanske spesialister i alfabetiseringsprosjektet. Utdanningsminister Felix Patzi forteller: ”De har motsatt seg at vi urfolk frigjør oss, vi som alltid har vært ekskludert fra denne universelle retten til å kunne lese og skrive.”

Analfabetisme i verden

Det er ikke bare Bolivia som har fått en høyere prosentdel alfabetiserte i landet. For 50 år siden var ca 45 % av verdens voksne befolkning analfabeter. Til tross for stor befolkningsvekst har analfabetismen blitt redusert til 23 %. Likevel er situasjonen fortsatt svært alvorlig for enkelte land i Afrika og Asia, der man mange steder regner at analfabetismen når 70 %.

Veronica Øverlid
Land