Til sammen deltok nærmere 1500 delegater fra 18 forskjellige land. Til stede var også president Evo Morales, flere av hans ministere, fagforeningsledere og ledere for sosiale bevegelser.
Kongressen vedtok en erklæring om internasjonal støtte til Bolivia. Den ble lest opp ved avslutningen og uttrykte ubetinget støtte til endringsprosessene som er i gang i landet og til president Evo Morales.
– I dette tidspunkt hvor vår frigjøring er i ferd med å åpne seg, blir vi fortsatt utsatt for kolonialisme og en kontrarevolusjonær offensiv; neoliberale regjeringer og fascistiske reaksjoner fra interne sektorer i deres tjeneste. Denne offensiven inkluderer en alvorlig militær eskalering, opprettelsen nye militærbaser, forsøk på statskupp og intervenering i interne saker. Separatisme brukes som verktøy for å svekke revolusjonære, progressive regjeringer som i dag utvikles i Latin- Amerika og Karibien, proklamerte Loudres en representant fra Cuba.
Internasjonalt samarbeid
I den internasjonale erklæringen utropes Evo Morales til ambassadør for alle verdens urfolksamfunn. Denne tillitserklæringen understreker hvor stor betydning Morales, som Sør-Amerikas første president av indiansk opprinnelse, har for urbefolkninger og sosiale bevegelser over hele verden. I kunngjøringen stadfestes viktigheten av at urfolksbevegelser og progressive sosiale bevegelser samarbeider, og at nettverkene mellom disse styrkes og bygges videre ut. En slik utvikling er godt synlig i dagens Latin-Amerika: Det er en utvikling i retning av at radikale krefter på kontinentet integreres, og at det skapes alternativer til den neoliberale politikken.
Et eksempel på dette er blant annet opprettelsen av UNASUR (Union for Sør-Amerikanske Stater) i mai i år, som har EU som forbilde. En annen sammenslutning er ALBA (Det Bolivarianske Alternativet for Amerika). Visjonen er at ALBA skal omfatte hele Latin-Amerika, og er tenkt å være et alternativ til frihandelsavtalene på initiativ fra USA– der statens suverenitet står over kommersielle interesser. Det er et program hvor det legges vekt på bilaterale handelsavtaler, og der landene skal være komplementære og ikke konkurrerende. Landbruk står også sentralt: Et landbruk basert på økologiske prinsipper med småprodusentene i sentrum. Disse alternative sammenslutningene er viktige for at flere av de Latin-Amerikanske landene i dag står frem som sterkere og bedre rustet til å styre sin egen politikk, økonomi og fremtid.
Kritikk mot USA og støtte til Cuba
Erklæringen fra de 111 solidaritetsbevegelsene er drepende i sin kritikk av USA og president George W. Bush og de stiller seg derfor bak Evo Morales avgjørelse om å utvise USAs ambassadør, Philip Goldberg, fra Bolivia. Han anklages for å stå bak finansieringen av de separatistiske aksjonene som ble satt i gang av de lokale og nasjonale oligarkiene i landet.
I sin halvtime lange tale uttrykte Morales sin takknemlighet for delegatenes støtte til den demokratiske og kulturelle revolusjonen som foregår i Bolivia. Han trakk også forbindelseslinjer til Cubas kamp mot amerikansk dominans. - Det er imponerende å se hvordan Latin-Amerika endres, kontinentet forandres, demokratiene styrkes, diktaturene rives i stykker og at oligarkiene er beseiret i mange land, sa Morales i sin tale. Morales uttrykte et ønske om en internasjonal solidarisk markering av 50- års jubileet for den cubanske revolusjon den 1. januar 2009. - Kampen til det cubanske folk, kampen til Fidel og Raúl, har ikke vært forgjeves. Vi er her for å forsvare den cubanske revolusjon, et folk som har klart å stå imot en økonomisk blokade i 50 år. Nå står de ikke lengre alene, sa Morales.
Finanskrise og bekjempelse av kapitalismen
Morales var selvfølgelig innenom den globale finanskrisen i sin tale. Han understreket at økonomiske kriser er en del av kapitalismen, og som nå også bringer med seg matvarekrise, energikrise og økologisk krise. - Kapitalismen vil aldri løse de økonomiske og sosiale problemene til de store majoritetene i verden. Ut i fra denne type internasjonale og nasjonale arrangementer er det vår plikt å fremme forslag til hva som er det virkelige alternativ til kapitalismen. En løsning som forsvarer menneskeheten. Morales ga også uttrykk for at han så det som en plikt for ledere og regjeringer å få slutt på all politikk som er basert på utplyndring av naturressurser. - Etter finanskrisen, vil de internasjonale selskapene prøve å reise seg igjen. Det vil de gjøre på den måten de alltid har gjort, ved å plyndre naturressurser, ydmyke fattige og utnytte arbeidstakere. Men her i Latin-Amerika har ledere og regjeringer kommet med forslag som aldri vil tillate dem å plyndre våre ressurser igjen, sa Morales.
Folkeavstemning og nasjonalisering av naturressurser
Evo Morales er sikker på å vinne folkeavstemningen om den nye grunnloven som avholdes i slutten av januar 2009. Han fremla eksempler på hvordan nasjonalisering av gass- og oljeforekomstene vil komme befolkningen til gode.
- I den nye grunnloven er det nedfelt nasjonalisering av naturressursene. Dette gjør at fremtidige regjeringer aldri mer kan privatisere eller tillate plyndring av Bolivias naturressurser.
Morales uttrykte sin respekt og beundring for dem som deltar i endringsprosessen i Bolivia. -Denne mobiliseringen omfatter ikke bare en avgrenset sektor, men gjelder hele Bolivias befolkning. Forestill dere hva kampen for en bekreftelse av den nye grunnloven har kostet – en grunnlov som nå skal sikre et forent Bolivia av frie autonome fylker: I det nye grunnlovsforslaget er det nedfelt autonomi for Santa Cruz, Tarija og Beni – ja for alle fylkene. Målet er å garantere autonomi for folket, ikke selvstendighet for interessegrupper, oligarkiet eller eliten.
500 ambulanser fra Spania
Stor oppmerksomhet under arrangementet i Montero fikk den offisielle overleveringen av 100 ambulanser til kommunene i Santa Cruz-regionen. Spania har støttet Bolivia med til sammen 500 ambulanser og Spanias statsminister Rodríguez Zapatero ble takket for det sjenerøse håndslaget. Morales sa han ønsket velkommen alle som ville samarbeide med Bolivia, men understreket han aldri mer vil tillate samarbeid med parter som kommer med en politisk agenda og som stiller politiske betingelser.
- Vi fordømmer enhver form for kolonialisme som kommer hit med en politisk agenda. Men dersom retningslinjene til den bolivianske regjering følges, er de imidlertid mer en velkommen, avsluttet Morales.