Hele brigaden var tilstede i hovedstaden for å overvære dette historiske øyeblikket. De fleste gikk med CEADL fra El Alto, mens to av oss kom sammen med koka-bøndene fra Los Yungas. Med whipalaer vaiende i vinden, koka-posen hengende fra livet og slagord rungende i gatene ankom marsjene Plaza Murillo, i hjertet av La Paz.
Samlingen på plassen utviklet seg fort til en sterk manifestasjon med konserter og dansing, taler av ledere fra forskjellige “comunidades”, fagforeningsledere, ledere av kvinnebevegelser og ikke minst noen velvalgte ord fra “El Evo”. Folk var oppstemte, men avventende , mange med radioen inntil øret og konstante oppdateringer om hvordan situasjonen inne i kongressen utartet seg. Samtlige innstilt på å være på plazaen til folkets krav ble oppfylt.
Morgenen etter, da forhandlingene hadde holdt på i nesten et døgn og mange fra opposisjonen fortsatt nektet å underskrive, truet gruvearbeidere med å sprenge seg inn i kongressen med dynamitt. Planen ble fort lagt på is da Evo igjen entret scenen, manet til tålmodighet og kunne fortelle at noen få underskrifter manglet før avtalen var i havn.
Noen timer senere kom beskjeden alle hadde ventet på. Den Bolivianske Kongessen hadde inngått et kompromiss etter å ha endret på godt over hundre punkter fra det gamle grunnlovsutkastet. Likevel betyr dette at regjeringen og folket er langt skritt videre i sin endringsprosess. Nyheten ble mottatt med vill jubel og massen ble raskt forvandlet til en folkefest. Folk klemte, gråt og gratulerte hverandre og til og med president Evo Morales tok til tårene da han takket folket som alle hadde kjempet for å gjøre denne dagen mulig.