Nok en historisk marsj i Bolivia

Siden 1990 har de sosiale bevegelsene i Bolivia initiert 7 nasjonale marsjer for å utøve press mot myndighetene eller for å fremme ulike krav. Kravene har dreid seg rundt jordspørsmål, økt representasjon for urfolk, eller at en større andel av inntektene fra landets naturressurser skal tilfalle det bolivianske folk. I skrivende stund har den åttende marsjen startet i Caracollo i retning hovedstaden La Paz.

Det er ventet at rundt 100.000 representanter fra minst 27 ulike sosiale bevegelser, blant annet urfolksorganisasjoner, fagforeninger og bondeorganisasjoner, vil delta i marsjen som skal vare i 7 dager og strekker seg over . Kravet som stilles er at det skal settes en endelig dato for når folkeavstemningen om den nye grunnloven skal avholdes.

Den nye grunnloven er ikke bare et initiativ fra MAS (Movimiento al Socialismo), men har blitt formet av et utvalg på 225 personer. Det nye grunnlovsforslaget ble lagt fram i desember 2007, og skal blant annet sikre økte rettigheter for den bolivianske urbefolkningen, samt en mer rettferdig fordeling av jord. Om den nye grunnloven vedtas vil dette vaere en stor seier for Bolivias urbefolkning som utgjor om lag 70 % av befolkningen. Likevel har det nye grunnlovsforslaget møtt stor motstand helt siden det ble lansert.

President Evo Morales kunngjorde i august 2008 at et folkeavstemning over det nye grunnlovsforslaget skulle avholdes den 7. desember 2008, men kunngjøringen møtte voldsomme protester blant opposisjonen i store deler av landet. Opprør, vold og herjinger fulgte, med massakren den 11. september, der 18 bønder i Pando ble drept var det verste utfallet. Folkeavstemningen ble derfor i første omgang utsatt til januar, men da volden vedvarte ble folkeavstemningen utsatt på ubestemt tid. Dialog mellom regjeringen og de fire opposisjonsdepartementene (Beni, Pando, Tarija og Santa Cruz) ble innledet, men etter 24 dager med forhandlinger kom partene ikke til endelig enighet.

Forhåpentligvis vil de sosiale bevegelsene gjennom denne marsjen få mulighet til å demonstrere sine krav på en fredelig måte, og bidra til at partene kommer til rask enighet. Ved de foregående marsjene har kravene i større eller mindre grad blitt innfridd. Det er derfor grunn til å stille forventninger til at kravene også denne gang vil imøtekommes.

Kjersti Kanestrøm Lie
Land