Premissene for dialog var blant annet at okkupasjonene av de statlige institusjonene oppheves, at alle veiblokadene trekkes tilbake og at den departementale autonomien respekteres, dog ikke de allerede underkjente autonomistatuttene. I tillegg gikk regjeringen med på å garantere sikkerheten til de regionale guvernørene og lederne av borgerkomiteene i de fem opposisjonsfylkene. Det er satt ned tre kommisjoner for forhandlingene som tar for seg de største konfliktområdene; fordelingen av skatter og avgifter fra olje og gassproduksjonen (IDH), autonomispørsmålet og grunnlovsforslaget, og til slutt offentlig institusjonalisering.
Premissene for forhandlingene oppfattes av mange som vage og mangelfulle. For de sosiale bevegelsene er det problematisk at avtalen ikke nevner tilbakelevering av de okkuperte ikke-statlige institusjonene som for eksempel CIDOB (nasjonal organisasjon for urbefolkning i lavlandet) og CPESC (organisasjon for urbefolkning i Santa Cruz), og stadfester heller ikke hvem som skal stilles ansvarlig for de massive materielle ødeleggelsene på deres eiendom. Foreløpig har bøndene og deres fagforeninger nektet å oppheve mange av sine blokader før dette er klargjort.
Da avtalen ble offentliggjort genererte det en usikkerhet rundt det nye grunnlovsforslaget og om forhandlingene åpnet for endringer i denne. Det nye grunnlovsforslaget er et resultat av en mange års kamp fra urbefolkningen, bøndene og de sosiale bevegelsene og en endring vil oppfattes som et enormt tap for majoriteten av det bolivianske folk. Opposisjonen presenterer den nye grunnloven som et rent MAS produkt, mens det i realiteten er et forslag som har blitt godkjent av en grunnlovsforsamling bestående av representanter fra alle de politiske aktørene i Bolivia.
Evo Morales stadfestet at ikke et eneste komma i det nåværende grunnlovsforslaget skal forandres og understreket ennå en gang at det nye grunnlovsforslaget er godkjent av representanter fra alle politiske aktører i Bolivia. Å åpne for endringer i grunnloven vil være det samme som å underkjenne den lange prosessen grunnlovsforsamlingen har vært gjennom og erklære denne for mislykket. Derimot har presidenten uttalt at selv om forslaget ikke skal endres, kan det åpnes for en ny gjennomgang av eventuelle motsigelser og tillegg, spesielt rundt temaet om autonomi. I tillegg har regjeringen gått med på å forhandle ennå en gang om andelen av IDH til de gassproduserende fylkene, dette for å komme opposisjonen i møte. Den siste avtalen fra regjeringen foreslår dette, men er fortsatt usignert.
Denne uken er en marsj bestående av bønder, minearbeidere og representanter fra landsbyer i fylket på vei mot Santa Cruz. Deres krav er å få en slutt på volden og alle former for diskriminering og rasisme i Santa Cruz. De krever at respekten for liv, solidaritet og sosial rettferdighet for alle gjenvinnes, og at de som står bak av ødeleggelsene av de okkuperte institusjonene, samt massakren på bøndene i Pando, blir sanksjonert. Marsjen er fredelig, selv om mediene prøver å fremstille det som noe annet. Mediene spiller fortsatt en meget viktig rolle i konflikten for å spre frykt og bidrar til å holde liv i uenighetene. På de private tv-kanalene sies det at de marsjerende er bevæpnet og at deres hovedmål å innta byen på voldelig vis samt å avsette guvernøren i Santa Cruz, Rubén Costas. Begge sider står på sitt, men om marsjen når inn til sentrum av Santa Cruz, kan ingen se bort i fra at det kan oppstå konflikter.
De sosiale bevegelsenes rolle
LAGs samarbeidsorganisasjon, Colectivo Rebeldía, har sammen med andre organisasjoner kunne vende tilbake til sine kontorer denne uken. Colectivos kontorer har fått lov til å stå uberørt, mens andre organisasjoner som CPESC har fått kontorene sine lagt i ruiner. På en pressekonferanse uttrykte en av lederne for organisasjonen, Ramiro Galindo, at dette er en kamp som ikke er tapt, og at de krever at de ansvarlige for vandalismen stilles til ansvar for sine handlinger.
Kontorene til CPESC er fullstendig ødelagt
”Vi krever at guvernøren i Santa Cruz, Rubén Costas og hans kontor erstatter totalødeleggelsen av vår institusjon. Vi vil ikke stoppe og kjempe for forandring”, sa Galindo. ”Vi krever en respekt for demokratiet, en rett til deltagelse og til å ytre vår mening. Vi er også politiske aktører i dette landet og vi krever at vår stemme skal bli hørt. Det som har skjedd forsterker vår kampvilje for en mer rettferdig behandling av urbefolkningen”.
For CPESC er det på grunn av ødeleggelsene ikke mulig å returnere til kontorene. Men CIDOB tok mandag kveld tilbake til sine lokaler ved hjelp av en gruppe representanter fra de forskjellige urbefolkningssamfunnene i Santa Cruz. Etter dialog med representantene fra opposisjonen, som i en uke aktivt hadde okkupert CIDOBs områder, foregikk gjenokkupasjonen på fredelig vis.
Colectivo Rebeldía og andre NGOer jobber i dag aktivt for sørge for at de brudd på menneskerettigheter som har skjedd i Santa Cruz de siste ukene, blir rapportert videre til internasjonale institusjoner. Samtidig jobber de sammen for å publisere artikler i nasjonale aviser og på internett som et alternativ til informasjonen fra de private mediene, og med et ønske om å informere det bolivianske folk om situasjonen i deres eget land. I Santa Cruz er det vanskelig å representere en annen stemme enn opposisjonens, og bevegelsene har en viktig jobb fremover med å forsvare den sivile motstanden mot opposisjonens makt her i området. Kampen fremover er en hard kamp mot rasisme og vold, for å bevare ytringsfriheten og for å sikre en fredelig fremtid for Bolivias innbyggere.