17. september 2007 okkuperte rundt 200 familier en jordflekk 10 km utenfor byen Caçador i den midtvestlige delen av Santa Catarina. Der etablerte de okkupasjonsleiren Sebastião Sequeira, oppkalt etter en av MSTs mange helter i kampen for jord. Området tilhører det føderalstatlige selskapet Embrapa, men leies ut til det delstatlige selskapet Epagri som driver landbruksforskning der.
Hvorfor okkuperer MST området til et statlig selskap som skal drive forskning på utbedring av landbruket? Det ubehagelige synet av de symmetriske rekkene trær som bekler åsene rundt leiren kan kanskje gi et hint om at noe har gått alvorlig galt.
Den opprinnelige okkupasjonen til MST startet i nabokommunen Calmão 3. februar i år. MST hadde fått informasjon om at jordeieren ønsket å selge deler av jorda si, og ville habruksretten til jorda for å kunne bosette familiene. De ventet på at INCRA – det statlige organet for ekspropriering av jord - skulle kjøpe opp jorda og vie den til jordreformen. Etter å ha undersøkt området, konkluderte imidlertid INCRA med at jorden var uegnet til landbruk. Dermed hadde ikke de ansvarlige for okkupasjonen noe annet valg enn å finne en ny jordflekk som ikke oppfylte sin sosiale funksjon. På forhånd hadde de mottatt informasjon om Epagris landområde i Caçador, og om at det foregikk omfattende miljøkriminalitet på stedet. I forkant av okkupasjonen, reiste en gruppe fra koordinasjonen ut og foretok grundige undersøkelser for å avgjøre om indikasjonene de hadde fått var et faktum. Etter fire besøk på stedet, konkluderte de med at jorden ble feilutnyttet, og var utsatt for miljøkriminalitet på flere plan.
På den offentlige nettsiden til Caçador, fordømmer Epagri okkupasjonen som er blitt utført av MST i kommunen. De hevder at det er en irrasjonell handling å okkupere et område som blir brukt til forskning på bedre dyrkningsvilkår for den gjennomsnittelige bonde. Neusa Buffon, MST-koordinator i helsesektoren for delstaten Santa Catarina, bor i Caçador og har fra starten av vært dypt involvert i okkupasjonen av Epagris område. Hun kjenner godt til prinsippene som ligger til grunn: Epagri er for lite nyanserte i sin kritikk av oss. MST kritiserer først og fremst plantingen av transgensk eucalyptus og bartrær, som er forskning på arter som ikke legger til rette for matproduksjon og familiejordbruk. Det er imidlertid storgodsene og store multinasjonale selskaper som profitterer på monokulturene ved å eksportere cellulosen. De innførte artene utkonkurrerer i tillegg naturlig skog som er vernet ved lov i Brasil. Et annet eksempel på miljøkriminalitet som MST har beviser for at foregår på området til Epagri er bruken av giftige sprøytemidler som benyttes i stor skala. Disse forurenser vannkildene i området og fører til en utarming av jorda, i tillegg til at kjemikaliene oppbevares i flere hundre år gamle hus som burde vært vernet som kulturarv. Enkelte av undersøkelsene som Epagri utfører i forbindelse med jordbruksforskning kan også MST stå inne for. Vi stiller imidlertid spørsmålstegn ved måten disse gjennomføres på. Denne forskningen burde vært til av nytteverdi for familiejordbruket. I stedet forutsetter metodene det forskes på bruk av store landbruksmaskiner som småbøndene ikke har mulighet til å anskaffe. Forskningen på Epagris områder gir dermed på ingen måte fordeler for den gjennomsnittelige bonde, slik Epagri hevder. Teknikkene som utvikles selges imidlertid videre til store eksportfirmaer. MST er kritisk til metodene som brukes i forskningen, og hvem som høster fordelene av den.
Noen hvisket meg i øret at dette området allerede var utarmet?
Mye er allerede ødelagt, men prosessen har ikke kommet så langt at det er umulig å rette opp denne utviklingen. Det kommer imidlertid til å bli en meget langvarig prosess. Likevel ønsker vi å vise at det er mulig å rette opp de feilene som Epagri har gjort. I området på 600 hektar(6000 km²) finnes det fremdeles rester av naturlig skog. MST ønsker at dette området bevares, i stedet for at Epagri konsumerer et nytt stykke hvert år til ytterligere planting av grønn pengeskog.
Den opprinnelige okkupasjonen til MST startet i nabokommunen Calmão 3. februar i år. MST hadde fått informasjon om at jordeieren ønsket å selge deler av jorda si, og ville habruksretten til jorda for å kunne bosette familiene. De ventet på at INCRA – det statlige organet for ekspropriering av jord - skulle kjøpe opp jorda og vie den til jordreformen. Etter å ha undersøkt området, konkluderte imidlertid INCRA med at jorden var uegnet til landbruk. Dermed hadde ikke de ansvarlige for okkupasjonen noe annet valg enn å finne en ny jordflekk som ikke oppfylte sin sosiale funksjon. På forhånd hadde de mottatt informasjon om Epagris landområde i Caçador, og om at det foregikk omfattende miljøkriminalitet på stedet. I forkant av okkupasjonen, reiste en gruppe fra koordinasjonen ut og foretok grundige undersøkelser for å avgjøre om indikasjonene de hadde fått var et faktum. Etter fire besøk på stedet, konkluderte de med at jorden ble feilutnyttet, og var utsatt for miljøkriminalitet på flere plan.
På den offentlige nettsiden til Caçador, fordømmer Epagri okkupasjonen som er blitt utført av MST i kommunen. De hevder at det er en irrasjonell handling å okkupere et område som blir brukt til forskning på bedre dyrkningsvilkår for den gjennomsnittelige bonde. Neusa Buffon, MST-koordinator i helsesektoren for delstaten Santa Catarina, bor i Caçador og har fra starten av vært dypt involvert i okkupasjonen av Epagris område. Hun kjenner godt til prinsippene som ligger til grunn: Epagri er for lite nyanserte i sin kritikk av oss. MST kritiserer først og fremst plantingen av transgensk eucalyptus og bartrær, som er forskning på arter som ikke legger til rette for matproduksjon og familiejordbruk. Det er imidlertid storgodsene og store multinasjonale selskaper som profitterer på monokulturene ved å eksportere cellulosen. De innførte artene utkonkurrerer i tillegg naturlig skog som er vernet ved lov i Brasil. Et annet eksempel på miljøkriminalitet som MST har beviser for at foregår på området til Epagri er bruken av giftige sprøytemidler som benyttes i stor skala. Disse forurenser vannkildene i området og fører til en utarming av jorda, i tillegg til at kjemikaliene oppbevares i flere hundre år gamle hus som burde vært vernet som kulturarv. Enkelte av undersøkelsene som Epagri utfører i forbindelse med jordbruksforskning kan også MST stå inne for. Vi stiller imidlertid spørsmålstegn ved måten disse gjennomføres på. Denne forskningen burde vært til av nytteverdi for familiejordbruket. I stedet forutsetter metodene det forskes på bruk av store landbruksmaskiner som småbøndene ikke har mulighet til å anskaffe. Forskningen på Epagris områder gir dermed på ingen måte fordeler for den gjennomsnittelige bonde, slik Epagri hevder. Teknikkene som utvikles selges imidlertid videre til store eksportfirmaer. MST er kritisk til metodene som brukes i forskningen, og hvem som høster fordelene av den.
Noen hvisket meg i øret at dette området allerede var utarmet?
Mye er allerede ødelagt, men prosessen har ikke kommet så langt at det er umulig å rette opp denne utviklingen. Det kommer imidlertid til å bli en meget langvarig prosess. Likevel ønsker vi å vise at det er mulig å rette opp de feilene som Epagri har gjort. I området på 600 hektar(6000 km²) finnes det fremdeles rester av naturlig skog. MST ønsker at dette området bevares, i stedet for at Epagri konsumerer et nytt stykke hvert år til ytterligere planting av grønn pengeskog.