Vi landet midt i karnevalstiden, så dagen etter drog vi på gatekarneval i den nærmeste byen Inaugurada sammen med noen brasilianere fra skolen. I god brasiliansk ånd delte vi et par flasker øl mens vi danset i gatene. Der fikk lite bevegelige nordmenn prøvd seg på samba, noe som er alt annet enn enkelt. Karneval i Brasil, for den vanlige mannen i gaten, er annerledes enn det du ser på bilder fra Rio de Janerio.
Man tenker ofte karneval, og man tenker ofte fotball når det er snakk om Brasil. Fotball er en viktig del av kulturen i Brasil. Derfor ble det også fotballkamp på oss. Det var Corinthians (arbeiderklasselaget fra Sao Paulo) som spilte mot et lag fra nord. Ifølge tilhengerne av Corinthians var dette et dårlig lag uten sjanse til å vinne. Kampen var spennende. Det var følelser og liv på tribunen, mens på gressmatta var det action. Corinthians vant selvfølgelig 3-0 og alle var fornøyde. Dette var en annen stemning enn hva man opplever på fotballkamp der hjemme.
Det har blitt noen turer til São Paulo for å dra på politiske møter, men også for å se andre sider av den brasilianske kulturarven. Der besøkte vi blant annet Memorial de America Latina. Dette er et kulturelt senter og minnesmerke for Latin Amerika. Selve symbolet på plassen er ei hånd som strekker seg til himmelen med det latinamerikanske kontinentet blødende i håndflaten.
Siste helgen på Escola Nacional ble det badetur til Ilha Bela, ei tropisk øy på kysten av Sao Paulo stat. Hit drar rike brasilianere, og vi hadde en litt merkelig følelse av at dette ikke var det Brasil vi hittil hadde blitt kjent med. Her prøvde folk å snakke engelsk til oss, og prisene var høye i forhold til vanlig brasiliansk standard. Men vi fikk solt oss (og brent oss), badet og spist sykelige mengder is!
I tilegg til de kulturelle besøkene og portugisiskundervisningen har det vært et tett politisk program. Vi har blant annet hatt møter med Aracruz Cellulose, CUT ( Brasils fagforeningsbevegelse) og lært masse om MST. I periferien av Sao Paulo by besøkte vi MST-bosetninger, der vi fikk innblikk i hvordan prosessen fra okkupasjonsleir til bosetting kan foregå.
Under er det litt flere bilder av livet på skolen
Tekst av: Mari Vikse Gundersen og Kine Hilmo Dypdalsbakk
Foto av: Maria Gossé