Årets valg i Nicaragua har blitt sett på som det valget i Nicaraguas historie med minst valgfusk og snusk generelt. Dette betyr ikke at forløpet til valget var fritt for skitne triks og andre obskuriteter. Partiene og deres tilhengere har tilsynelatende forsøkt å overgå hverandre i sære sprell for å tekke og skremme velgerne.
FSLN og Daniel Ortega valgte en strategi som i ettertid viste seg å være fornuftig. Stikkordet er ufarliggjøring. FSLNs sjarmerende valgkampstrateg Rosario Murillo, kona til Ortega (som i sin tid sympatisk nok tok Ortegas side i incestsaken der Ortega ble anklaget for å misbruke hennes datter), fikk FSLN til å bytte farger fra de tradisjonelle svarte og røde til rosa og turkis. Rosa og turkise plakater dandert med trynet til Ortega og slagordet til FSLN, paz y reconciliacion (fred og forsoning) i gult har følgende preget Nicaragua de månedene vi har vært her. Dette har i meg som trondheimsgutt vekket traumatiske minner fra Ari og Märthas bryllupsfeiring i Trondheim. De hadde også rosa og turkis som fargevalg på sine bannere som hang over hele Trondheim sentrum. Bilder av de nygifte som kliner prydet herligheten istedet for Daniel Ortega (foretrekker Ortega hvis jeg måtte velge). FSLN blir mistenkt for å ha brukt deler av valgkampbudsjettet sitt på å kjøpe opp motstandernes medlemmer . Som lyn fra klar himmel gikk plutselig Salvador Talavera, den tidligere lederen for Contrasstyrkenes nordkommando og tredjekandidat for ALN, FSLNs hovedmotstander, inn i en såkalt fred og forsoningsavtale med Daniel Ortega på riksdekkende TV. Ikke nok med det, men Talavera uttalte også at Eduardo Montealegre, ALNs presidentkandidat var en flott kar, men trolig ville gjøre seg bedre som president i Costa Rica. Eduardo Montealegre og store deler av ALN ble forståelig nok sure og mente at Talavera måtte trekke seg, uten gehør fra Talavera.
ALN på sin side har gjort sitt beste for å få nicaraguanerne til å tro at åttitallet med borgerkrig, tvangsrekruttering, massakrer på urbefolkning, inflasjon og amerikanske bakkestyrker vil komme nærmest flyvende inn stuedøra hvis Ortega vant valget. Dette budskapet har blitt sendt om og om igjen igjennom TV-reklamer. I tillegg har Jeb Bush, guvernør i Florida og den amerikanske presidentens yngre bror, kommet med helsides avisannonser (betalt av ALN som igjen er betalt av USA) hvor han støtter alle nicaraguaneres rett til å velge akkurat den presidenten de vil, MEN man må jo også huske på åttitallet med blodbad og borgerkrig og dette fort kan skje igjen hvis man tar feil valg... Også kristne grupperinger har trått til for ALN gjennom å rett og slett erklære gjennom avisannonser at Daniel Ortega er Dyret i åpenbaringen. D`n i Daniel Ortegas signatur ser nemlig ut som et sekstall, det er seks bokstaver i Daniel og det er jo vitterlig 2006 som er valgåret.(666) Om ikke dette er nok bevis i seg selv har man funnet et kirkemaleri med en demon som er til forveksling lik Ortega i profil (spesielt hvis man tegner på en bart i photoshop).
PLC, det tradisjonelle liberalistpartiet er et skikkelig tullete og gjennomkorrumpert parti som har gjort så mye tøysete ting før, under og etter valget at jeg dessverre bare får plass til å nevne noen få her. De startet friskt ved å innføre en ekstra skatt på 5% for alle ansatte i Bluefields kommune. Denne skatten gikk rett til PLCs valgkampskasse og de la ikke engang skjul på det. De kommunalt ansatte som nektet fikk sparken. PLC har opptil flere ganger forsøkt å forvirre velgerne i forhold til sin liberale motstander ALN. Først kom et par PLC-tilhengere bosatt i USA med en proklamasjon om at alle nicaraguanere i USA krevde at Montealegre måtte trekke sitt kandidatur til fordel for Rizo. PLC delte også ut 175.000 løpesedler i dagene før valget hvor det stod at Montealegre hadde trukket sitt kandidatur.
MRS, det sandinistiske utbryterpartiet er vel det partiet som har utmerket seg som det mest sympatiske partiet under valgkampen. De har riktignok hatt en litt fjollete valgkamp hvor deres presidentkandidat Edmundo Jarquin har erklært seg selv som den stygge kandidaten eller bare styggen (El Feo) til tross for at han er ganske søt og uten tvil den av presidentkandidatene med mest tillitsvekkende utseende. Edmundo Jarquin har ikke helt lykkes med denne kampanjen fordi veldig mange nicaraguanere vet rett og slett ikke hvem mannen er. Han trådte inn som presidentkandidat da den langt mer kjente Herty Lewites døde i sommer og har ikke klart og markere seg hos de store massene. Som en følge av dette har MRS forsatt å spille på Herty Lewites popularitet. Ikke bare har de den avdøde på nesten alt av valgkampsmateriell, de lagde også helt på slutten av valgkampen en Herty-klon slik at folket kunne bli minnet på partiets gamle leder. Det var nesten på grensen til det makabre da vi kunne se Edmundo Jarquin og Hertys enke stå side om side med Herty-klonen, som så ut som en slags robot med en dårlig skjult TV-skjerm som fjes med gamle opptak av Herty som taler.
Det føles naturlig og avslutte med Alternativa Por el Cambio (AC) og Eden Pastora. AC har en helt usannsynlig vag profil og ingen vet egentlig helt hva de står for. Selv plasserer de seg som et slags sentrumsparti, men man kan fort komme i fare for å mistenke Eden for å være en smule oppmerksomhetssyk og ikke egentlig så opptatt av politikk. Eden Pastora er en tidligere kommandant fra borgerkrigen som gikk under navnet Comandante Cero, et treffende navn i og med at han ikke får stort mer enn null i oppslutning. Han gikk forøvrig tom for penger på slutten av valgkampen og hadde ikke råd til å avholde et skikkelig avslutningsmøte slik som de andre partiene. Istedenfor satte han seg i sitt lille privatfly og ropte ut det glade budskap gjennom megafon over Managua.