UNIVERSITETSSTUDENTER FRA NORGE BOR I MST BOSETTING I GOIÁS.
Ungdommer deltar på marsjer, høster mais og er med på aktivistkurs.
Av: Evandro Éboli
BRASÍLIA. En gruppe på 11 universitetsstudenter fra Norge har byttet ut kulda i en periode på fire måneder. Istedet jobber de hardt på åkeren i bosettingen Canudos i Goiás sterke varme. Bosettingen er tilknyttet De jordløses bevegelse (MST).
Nysgjerrige etter å bli kjent med MST på nært hold oppfører de frivillige nordmennene seg som bosatte: de høster mais og ris, deltar på protestmarsjer og til og med på et grunnkurs for aktivister. Men de har et klart forbud mot å delta på jordinvasjoner.
Forrige måned deltok gruppa på en 80 km lang marsj fra Palmeiras (Goiás), kommunen hvor bosettingen ligger, og til Goiânia. Demonstrasjonen var mot storgodsstrukturen og for jordreformen. Vandringen varte i seks dager, og var den største opplevelsen nordmennene har hatt med de jordløse til nå.
Universitetsstudentene lærte seg kampropene til bevegelsen utenat og gjentar protestene sine til de blir hese: "MST, denne kampen er en verdig kamp" og "Fritt fedreland, vi vil vinne"
Ungdommer har problemer med menyen og virkningene av sola på den lyse huden.
BRASILIÁ. Nordmennene som kom til Brasil for å bli kjent med De jordløses bevegelse (MST) bor hos de bosatte familiene og refererer seg til husvertene sine som om de var deres brasilianske foreldre. Det går så langt at de kaller dem mamma og pappa.
Geografistudenten Andreas Halse som skal kjempe om en plass som bystyremedlem i hovedstaden Oslo, ved valgene dette året, har allerede valgt yndlingsslagordet sitt mellom aktivistenes mange.
-Der kveget spiser, sulter folket. Der kveget rauter, krever folket jord.
Andreas Halse er tilsluttet Det Norske Arbeiderpartiet. På slutten av marsjen holdt han en apell på et nylig oppnådd portugisisk. Han ble applaudert av de jordløse.
Sterk sol straffer den hvite huden til nordmennene.
I den harde og solfyllte hverdagen merker nordmennene virkningene på den hvite huden. Kvinnene henviser til den stadige bruken av solkrem og bruker solfaktor 30, en av de aller høyeste.
En annen forskjell nordmennene har merket er menyen. I bosettingen spiser de den brasilianske dagligdagse kosten, og synes det er rart å få servert ris og bønner hver dag. Det norske kostholdet er basert på poteter og fisk. Fiske er en av de største handelsaktivitetene i landet.
-I Norge spiser vi ris toppen tre ganger i måneden, forteller universitetsstudenten Marte Lange Vik.
Fysioterapeuten Rigmor Gjerde forsikrer at hun ikke undres over det enkle livet hun fører i bosettingen Canudos.
-Jeg visste allerede at jeg ville møte denne virkligheten. Disse familiene som i dag har fått jord og hus lever i en situasjon som er mye bedre enn tidligere, sa Rigmor.
Pedagogen Anne Haslerud fortalte hun alltid hadde interessert seg for å oppleve andre kulturer på nært hold. Hun har allerede hatt lignende opplevelser i Kina og Afrika.
Gruppen ble kjent med MST gjennom reportasjer på slutten av 90-tallet. I denne perioden ble bevegelsen kjent i utlandet og mottok til og med priser i Europa.
Gruppen er i Brasil takket være prosjektet Solidaritetsbrigader, i den norske frivillige organisasjonen Latin-Amerika Gruppene, som allerede har gjennomført denne typen aksjon i Guatemala, El Salvador, Nicaragua og Mexico. Regjeringen i Norge finansierer programmet.