5. oktober 1997 okkuperte en MST- gruppe på ca. 100 familier for første gang en del av storgodset og etablerte en midlertidig leir. De ble kastet ut etter 8 dager. I alt gjennomførte MST 5 okkupasjoner i perioden 1997 til juni 2000, da familiene til slutt ble gitt provisorisk borett. MST- aktivister forteller at særlig en okkupasjon i denne perioden var veldig vanskelig. Familiene ble beleiret av militærpolitiet og private militser i 3 måneder og dette førte til kutt av tilgang på mat og rent vann.
I dag bor det 329 familier i Canudos. Familiene kommer fra nærliggende byer og tettsteder, og beskrives som ” de utstøtte av de utstøtte” av ledende MST- aktivister i Canudos.
Ca. 50 % av Canudos er lovfestet naturreservat, noe MST jobber aktivt med å informere og instruere familiene i bosettingen om å respektere. Gjennom bosettingen renner en stor elv (Rio dos Bois) som fysisk deler bosettingen i to. Planer om brobygging foreligger, men foreløpig må familiene benytte kanoer, eventuelt kjøre 5-6 mils omvei for å forflytte seg fra den ene til den andre siden av elva.
Den tidligere godseieren bodde ikke fast på området, men hadde et hus som han benyttet da han var ute på gården. Dette huset har MST gjort om til kurssenter. Senteret blir benyttet blant annet til å holde kurs og opplæring for familiene i Canudos. Per i dag holdes et 3 måneders langt kurs for 92 MST-aktivister fra hele Brasil.
INCRA (Nasjonalt institutt for kolonisering og jordreform) har det formelle planleggingsansvaret for hvordan en bosetting på omfordelt jord skal se ut. Canudos blir nøye vitenskapelig fulgt opp blandt annet med tanke på sosiale forhold, og Miljøvern-departementet er sterkt involvert med tanke på naturvernspørsmål. Canudos er en godt gjennomtenkt bosetting med tanke på tilgang til vann, energi og veitransport. Nettopp dette gjør Canudos til et foregangseksempel, som man håper på skal bli brukt i utformingen av nye bosettinger.
Bosettingsplanen for Canudos er nylig ferdig utarbeidet, og familiene selv har vært innvolvert i arbeidet. Hver familie har i gjennomsnitt fått tildelt 18 hektar.
I henhold til bosettingsplanen skal noe av jorda eies kollektivt, hvor inntekt av produksjon eller utleie skal være fellesinntekt. I framtida skal jorda dyrkes av familiene i felleskap, og så organiserer de et kollektivt salg av varene sine. På den måten slipper de å gå gjennom mellommenn, og får mer igjen for det de produserer.
MST oppfordrer familiene til å organisere seg i grupper, såkalte nucleuos. Tanken er at en slik gruppeinndeling skal ha en positiv innvirkning på det sosiale livet, samt stimulere til kollektivtjordbruk. De fleste familiene har delt seg inn i slike grupper.
Familiene i Canudos bor i dag i midlertidige hus av ulik standard. Husene har jordgulv, og vegger og tak er laget av sort landbruksplastikk og palme-blader. Forholdene er veldig primitive. Bare noen få har innlagt vann, strøm, og toalett. Familiene har søkt om økonomisk støtte og lån til husbygging, og disse er blitt.
Innvilget. Imidlertid er stønad- og lånesummer veldig lave i forhold til hva det koster å sette opp ett basishus, slik at MST har på sin dagsorden å forhandle frem nye lånevilkår.
Start av husbygging vil forhåpentligvis finne sted utover våren/ sommeren 2003. Folk gleder seg til å kunne flytte inn i skikkelige hus, men er også frustrerte over at de i tre år har dyrket en jord de nå skal forlate.
MST- aktivister opplyser om at de fleste nok vil vente med å flytte til innhøstinga er ferdig, og mange av familiene planlegger å flytte i juni. Da starter jobben med å opparbeide jorda som fra nå av er deres, og en lang og hard kamp har gitt frukter. Likevel råder ingen tvil om at disse familiene fortsatt går en strevsom tid i møte.
Anne Haslerud