Delstatlig ungdomsmøte i MST

Hva lokker mann med for å få 500 ungdommer til og høre på foredrag utenom skoletiden? Er ungdommen i MST like engasjert som foreldrene? Les om MSTs ungdomsmøte og brigadens besøk der.

Fra 16. til 19. juni var det MST-møte for all MST-ungdom mellom 15 og 22 år i hele Pernambuco. Dette er det tredje ungdomsmøtet som arrangeres her i delstaten. Brigaden var med på å mobilisere ungdom i våre egne bosetninger og det var derfor spennende å se hvor mange som kom og hvordan møtet ble utformet. I min bosetning, Assentamento Pedro e Inácio, var det 5 stk som deltok på ungdomsmøtet i fjor. I år har de laget en egen ungdomsgruppe i bosetningen, og dette - sammen med ryktet om at alle de norske skulle komme – bidro til at det var 16 stk som dro! Vi hadde da snakket spesielt med noen foreldre som ikke ville la sine unge poder forlate sitt lune rede i så mange dager. Det hadde nemlig gått rykter om at ungdommene skulle ut på okkupasjon! De var dessuten bekymret for maten og andre ting som foreldre alltid tenker på…

Enda det bare var to dager siden jeg tok farvel i bosetningen gledet jeg meg masse til å se mine gode venner igjen da vi kom til møtet mandagen. Alle deltakerne var da fordelt på to skoler der de skulle spise og sove. Selve møtet fant sted i en stor idrettshall i sentrum. Idrettshallen var pyntet i kjent MST-stil. Der var en diger scene med MST-flagg og en stor plakat av Che Guevara. Ved siden av scenen stod to store banantrær(!) og det hang stråhatter og arbeidsredskaper ned fra taket. Bak scenen hang et svært, imponerende, håndmalt banner med masse farger og forskjellige figurer, blant annet Che Guevara, kart over Brasil, USAs flagg, fredsduer og mennesker med venstre knyttneve i været og slagordet ”Soberania sim – ALCA não!” (Suverenitet ja - FTTA nei!). På veggene i hallen hang flere banner med sitat om viktigheten av å satse på ungdom, fra store sosialistskikkelser; Mao Tsetung, Che Guevara og Paulo Freire. Og - foran scenen var et hav av røde MST-caps! Havet bølget fram og tilbake i takt med MST sangene som ble sunget og kampropene som ble ropt fra scenen. MST har en egen MST-sanger som er ansatt nasjonalt og reiser rundt på alle de store mobiliseringene rundt om i landet. Han kan alle tekstene! Og mer skal ikke til for å engasjere ungdommen; en mann med gitar + kjente MST-sanger – de sang, klappet og danset og stemningen stod i taket!

Programmet på møtet bestod av foredrag med mer eller mindre kjente MST’ere, blant annet João Pedro Stedilé, som regnes for å være hjernen bak det meste av ideologien i MST. De snakket om ulike tema i forbindelse med jordreform, sosialisme, identitet som ungdom i MST og om ALCA. Ordføreren i byen hadde også innlegg. Det må nevnes at hver morgen og hver ettermiddag begynte med en ”mística” – et slags drama bestående av dans, drama, opplesing av tekst/dikt og musikk – som skal symbolisere ulike sider av kampen og foregripe det som skal taes opp etterpå. De ulike regionene hadde alle ansvar for en mística, så alle ungdommene måtte bidra til programmet.

MST er veldig flinke til å legge vekt på kulturelle innslag som mística og MST-sangeren som hele tiden var til stede og tok en sang hvis det oppstod små pauser i programmet. I tillegg var det kulturarrangementer hver kveld. Vi var til stede på mandagskvelden. Da ble det først fremført en mística om Che Guevara. Deretter var det åpent for bidrag fra de forskjellige bosetningene og leirene. Noen viste capoeira, andre danset ”quadrilha”, noen hadde laget egen dans til musikk i mer internasjonal pop-stil, en hadde laget egen MST-sang som han fremførte. Etterpå var det dans med skikkelig forró-band - og masse "sosial omgang" på et språk som må være internasjonalt...

Den norske brigaden bidro også med et innslag på programmet. Vi ble bedt om å fortelle hvorfor vi er her og litt om våre erfaringer, så vi gikk opp på scenen til vill jubel! Først presenterte vi oss selv med navn og hvilken bosetning vi har væt i. Deretter snakket Trude-tolk litt om hva vi har opplevd. Så hadde vi et lite teaterstykke for å illustrere vår rolle som nordmenn i Brasil – og gjorde litt morro ut av noen av våre vanskeligheter med ny kultur og nytt språk… Etterpå viste Ulf en bildepresentasjon med bilder fra det vi har vært med på - på videokanon – wow! Ungdommen ble imponert og etterpå måtte vi skrive autografer på minst 200 røde caps...

Det var kjekt å se at det var så mange fra min bosetning som kom – at det faktisk hadde hjulpet å snakke med foreldrene på tomannshånd! Noen okkupasjon var det ikke snakk om. Da var det heller festene som lokket. Dessuten får ungdommene gode venner i andre bosetninger, de får lære mer om hva MST er og får følelsen av å være med på noe større enn hverdagen i bosetningen. Flott å se at ungdommene engasjere seg og viser hva de er gode for. Ei jente jeg snakka med skulle i hvertfall hjem å starte ungdomsgruppe i sin bosetning!

Åsta

 
Land