Brigadehistorie
Filterer etter:

Mexico på en, to, tre

Her er en liten historisk oversikt over Mexico og Chiapas fra 1492 til møtet om den sjette deklarasjon, september i år.

Martyrenes hellige jord

Acteal, Chiapas, 8. mars, 2005. Den internasjonale kvinnedagen. Ca. 1500 deltakere. Vi brigadister deltok som fredsobservatører. Her er oversettelsen av talen som ble holdt ved marsjens ende.

Tilstand, tanker og historien om ei purke

I morges våknet jeg opp til lyden av en kniv som ble omhyggelig slepet

Se deg rundt! En historie om vanens makt.

Et disig skydekke ligger lavt over fjellet med den nakne toppen. Fjellet er et mektig skue, bratt og fra avstand ser det ikke særlig enkelt ut å bestige. En lett bris får bladene til å risle lett i trærne, mens en hane galer i det fjerne. Et lite øyeblikk kommer det nærmest til en stillhet, men så svarer en annen hane litt nærmere. Jeg ser en stor svart fugl rir på en bølge av vind høyt over meg, den trenger bare å strekke ut vingene for å stige raskt opp, bøyer av og drar innover dalen på leting etter mat. Brisen øker en anelse, og greinene på trærne nedi lia bøyer seg lett for den nye kraften. En bil kommer kjørende i gata nedenfor, jeg ser den ikke, men hører godt hvor den er og hvilken vei den skal. Like etter begynner hunden til naboen å gjø høyt og aggressivt, men blir raskt kjeftet til stillhet av husfruen. Det var vel en frende som kom på besøk.

Fotball og feminisme.

Jeg tenkte før jeg kom til El Salvador, at jeg ville dra i gang et jentelag. Men det var ikke nødvendig, for her var et jentelag allerede. Og ikke et hvilket som helst lag, men et stort et, et kult et, bestående av i hvert fall 25, beintøffe jenter. Det de derimot manglet var et navn, så nå har vi jentelaget Las Vikingas i Copapayo, El Salvador, Latin-Amerika, over Atlanteren

Blant Zapatister og PRDister i Tsotsilland

Det er svart mørke rundt oss, og vi kaver oss oppover en leirete sti. Konturene av menneskene og trær er bare så vidt synlige, og søla glir under føttene. På toppen av bakken har følget samlet seg i en halvsirkel rundt tre kors, vakkert pyntet med grønne blader og røde blomster. To lange, hvite stearinlys kaster et varmt skjær over korsene og menneskene som kneler foran dem. De grå hodene er senket mot bakken. Ryggene, kledt i tradisjonelle, broderte drakter, bøyer seg mot de hellige symboler. Monotont stigende og synkende mumler de bønner på et språk vi ikke forstår. Begeret med røkelse svinger i sirkler over lysene

Don Pablos Vitnesbyrd

- Jeg er glad for at dere er interessert i å høre vår historie. For myndighetene bryr seg lite om hvordan vi i Cinquera har det. Don Pablo sitter på en plaststol inne i den beskjedne kirken. Utenfor høljer regnet ned, og regnet trommer så kraftig mot taket at den eldre mannens stemme nesten drukner i bråket. Bak ham står alteret med den korsfestede Jesus. Don Pablo vet også hva lidelse er. Han er bonde og har tilbrakt mesteparten av sitt liv i Cinquera, den lille landsbyen hvor han i dag bor sammen med sin kone. Sammen hadde de fem barn, men nå er alle borte. Borgerkrigen herjet vilt med befolkningen i Cinquera. Dette er Don Pablos vitnesbyrd:

Mi casa es su casa

- og anekdoter fra et bryllup.

Om parasitter og urettferdighet

Nå har jeg vært i El Salvador i snart tre uker. Opplevelsene og inntrykkene er mange. Foran meg venter fremdeles over tre måneder med flere utfordringer. Ukene til nå har vært noe tøffere enn forventet ettersom formen ikke har vært på topp. Det verste har kanskje vært frustrasjonen over å ha greid å bli infiltrert av parasitter allerede den første uka i byen. Dette særlig fordi det er ikke særlig sannsynlig å holde seg frisk på landsbygda, i hvert fall i følge statistikken