Økonomisk krise og pandemi under ny regjering

Foto: Alberto Fernandez sin twitter

Foto: Alberto Fernandez sin twitter

Argentina har noen av de laveste smittetallene i Latin-Amerika samtidig som president Alberto Fernandez kun har ledet landet i fem måneder. Vi har snakket med tidligere styreleder Cristian Ariel Peña om hvordan hans hjemland har håndtert koronakrisen under den nye regjeringen og hvordan forhandlingene rundt utenlandsgjelden kan påvirke landet.

President Alberto Fernandez har blitt rost for håndteringen av Covid-19 i Argentina. Hvordan ville du sagt at deres fremgangsmåte er annerledes i forhold til andre land i Latin-Amerika? 

President Fernandez innførte karantene 20.mars da Argentina kun hadde et tilfelle med Covid-19. Selve karantenetiltaket er ikke så annerledes fra de andre latinamerikanske land, men det var noen forskjeller. Mens andre land oppfordret folk til å være hjemme, og kun hadde obligatorisk karantene på de med symptomer, innførte Argentina totalkarantene og totaldistansering. De valgte dessuten å ikke innføre unntakstilstand som land som Peru, Chile og Ecuador gjorde. Dette fordi regjeringen ville unngå å bruke autoritære metoder.  

En annen ting man kan si har påvirket håndteringen av pandemien er de store økonomiske problemene landet hadde på grunn av den tidligere regjeringen. I Argentina er det cirka 28 millioner mennesker i arbeidsaktiv alder. Av disse har rundt 8-10 millioner uformelle jobber. Når man innfører en totalkarantene, vil disse menneskene stå igjen uten inntekt og regjeringen må tilby dem en løsning. Regjeringen ga sosial støtte til disse menneskene. Det er kanskje ikke nok til å dekke alle deres utgifter, men nok til at de kan bli hjemme. Andre land i Latin-Amerika har ikke innført så vidstrakte støtter. Hvis man tar Colombia som eksempel, så har 60% av den arbeidsaktive befolkningen uformelle jobber. Der har man innført unntakstilstand, men ikke gitt løsninger for hvordan folk skal greie seg. Dette vil by på problemer senere.  

En siste ting som påvirker positivt under denne vanskelige tiden er at president Fernandez har kommet til enighet med landets guvernører om koronatiltakene, til og med de i opposisjonen. Dette sikrer at det er lik politikk overalt, og man unngår dermed problemer der forskjellige autoriteter gir forskjellig informasjon, som man ser i Brasil. 

Regjeringen holder i disse dager på å forhandle betalingen av utenlandsgjelden sin. Hvordan kan dette påvirke landet? 

Fredag var svarfrist for kreditorer å si ja eller nei til forslaget regjeringen presenterte. Det var et forslag som innebærer betalingsstart i 2023, med lavere renter og en reduksjon av gjelda. Alternativet ble foreslått fordi sittende regjering mente betingelsene som ble akseptert under tidligere regjering ikke var bærekraftige for Argentinas økonomi. Kun 30% av kreditorene har sagt ja. Argentina klarte derfor ikke å avtale en ny plan. Dette betyr at forhandlingene rundt gjelden må fortsette de neste ukene.  

Hvis de ikke kommer til enighet, og Argentina velger å ikke betale tilbake innen fristen, vil landet gå konkurs. Og da kan ingen forutsi hva som kommer til å skje. De som ideologisk sett er liberale og stoler på markedet, vil mene at dette kommer til å skape katastrofale konsekvenser for landet. Andre aktører som derimot er kritiske til det globale markedet, kan tolke en konkurs som en mulighet for å gjennomføre radikale endringer i landets økonomi. Det har vært snakk om å starte statlige firmaer som produserer mat for å senke matpriser, og store offentlige investering i nasjonale bedrifter.  

Hvis man ser på de politiske beslutningene de siste ukene, kan man få en indikasjon på hvordan ting kan være. For to uker siden trakk regjeringen seg fra forhandlingene om frihandelsavtalene med Mercosur fordi de kunne påvirke deres egen økonomi. Det ser ut til at det kommer til å være mye mer fokus på intern økonomi og egen vareproduksjon. 

Ville du sagt at argentinere generelt er fornøyde med hvordan regjeringen har håndtert krisen? 

Argentina har håndtert pandemien bedre enn nabolandene, men det finnes fortsatt store økonomiske forskjeller mellom ulike sosiale klasser. Mange forventer en fordeling av rikdom i form av for eksempel en økning i skatt til de som tjente mye under forrige regjering. Folk forventer også mer støtte til småbønder i stedet for store gårder som produserer soyaeksport. Man ønsker en mer bærekraftig utvikling både økonomisk, men også miljømessig. Fernandez har for eksempel sagt ja til oljeborring i Patagonia, men for å borre må de drive med fracking, som er veldig miljøskadelig.  Jeg tror de fleste er veldig fornøyd med regjeringens håndtering av pandemien, men det betyr ikke at alle forventninger er innfridd. 

Selve håndteringen av covid-19 viser også at regjeringen handler på en annen måte enn forrige regjering. Forrige president svekket helsesystemet kontinuerlig under sin regjering. Helsedepartementet ble nedgradert til kun et sekretariat, noe som også betydde mindre penger til helsetjenesten. En av de første tingene Fernandez gjorde som president var å gi mer økonomiske midler til helsetjenester og gjenopprettet departementet. Det andre han har gjort er å slutte å støtte USA-offensiver mot Venezuela. Både Argentina og Mexico leder en koalisjon som anerkjenner at Venezuelas konflikt må løses uten innblanding fra andre land eller utenlandske militære styrker. At de trakk seg fra Mercosur-forhandlingene sier også en del om hvordan den sittende regjeringen ønsker å fokusere seg mer på intern økonomi. 

Det som er viktig å påpeke her også er at Fernandez kom til makten gjennom en politisk allianse der man ser representanter fra både radikale partier og partier som er mer moderate. Fernandez kan velge å styre landet på en radikal måte, men også gå for det motsatte. Det som er positivt, er at Argentina har en grasrot med stor kapasitet til å mobilisere. Det er også sterke fagforeninger. Nå er det jo så klart ekstraordinære omstendigheter, og det er vanskelig å mobilisere når det er totalkarantene, men det er også tidlig i presidentperioden til Fernandez. Det er denne sterke grasrota som er grunnen til håp om mer rettferdighet i landet.  

 

 

Land