LAGs innspill til Stortingsmelding om Statens pensjonsfond 2019

Foto: Fabio Nascimento

Foto: Fabio Nascimento

Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine investeringer har konsekvenser for menneskeliv og natur i andre deler av verden. Det er avgjørende at Stortinget og fondsforvalterne er bevisst på investeringenes konsekvenser for lokalsamfunn, land, miljø og bærekraftig utvikling.

Det er det norske folk, gjennom Stortingets representanter, som bestemmer hvordan Oljefondet skal forvaltes. Da må det norske folk kjenne til hva vi investerer i og hvordan dette påvirker lokal og globalt. LAG mener det er uakseptabelt at Norge investerer store summer i selskaper som bidrar til systematisk krenkelse av både menneskerettigheter og urfolksrettigheter. Norge er på denne måten medansvarlig i å undergrave rettighetene til de som protesterer.  

I rapport «Den grønne ørken» fra 2016 om eukalyptusindustrien i delstaten Bahia i Brasil og rapport om oljefondets investeringer i skogdrift i Colombia fra 2018, skriver LAG om selskapene Suzano, Fibria, Stora Enso i Brasil) og Smurfit Kappa i Colombia), og om hvordan deres driften betyr brudd på ILO-konvensjonen 169, menneskerettigheter og på SPUs egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning; paragraf 3 punkt c) om alvorlig miljøskade og a) om grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.  

Basert på disse to rapportene oppfordrer LAG finanskomiteens medlemmer til å:

  • Sørge for mekanismer i SPU som sikrer nulltoleranse for investering i selskaper hvis virksomhet har negativ innvirkning på menneskerettigheter.
  • Be NBIM (Norges Bank Investment Management) sikre mekanismer som sørger for at målselskaper ikke drar nytte av konflikt og skjeve maktforhold i lokalsamfunnet.

I tillegg ser LAG ingen grunn til at NBIM ikke kan utvikle målbare og metodisk etterprøvbare kriterier til selskapenes rapportering om menneskerettigheter og urfolksrettigheter. Dermed anbefaler LAG Stortingets finanskomité å:

  • Be NBIM utvikle målbare og metodisk etterprøvbare kriterier som brukes i land-for-land rapportering for menneskerettigheter og urfolksrettigheter.
  • Etterspørre og offentliggjøre rapport fra NBIM på fremdrift og resultater av eierskapsdialoger.
  • Få innsyn i hvilke markeder Etikkrådet mener ikke åpner for tilstrekkelig informasjon om menneskerettighetssituasjoner.
  • Kreve innsyn og offentliggjøre vurderinger og beslutninger om utsalg og eksklusjon gjort med hensyn til atferdsbaserte kriterier. 

Les hele innspill her.