Brasil: GMO-prøvekaninen

I januar i år ble ytterlige oppmykning i Brasils lovverk knyttet til genmodifiserte organismer tillatt. Brasil er allerede en av de største GMO-produsentene og flere er nå bekymret for hva denne dereguleringen kan bety for matproduksjonen i landet.

Mens Norge har en av verdens strengeste genteknologilover, som vektlegger vær-varsom-prinsippet høyt, har Brasil lenge vært en av de største forbrukerne av GM avlinger. I Brasil ble de opprinnelig innført ulovlig på slutten av 1990-tallet og offisielt godkjent i 2003, og siden den gang har denne typen avlinger bare økt. 44 millioner hektar i Brasils jordbruk har bioteknologiske avlinger. I landet dyrkes soya, eukalyptus, mais, sukkerrør og bomull som er genmodifisert. Brasil er på andreplass i verden etter USA på produksjon av genmodifiserte avlinger.

Oppmykning i genteknologiloven

Tradisjonell genteknologi tar ut en egenskap fra en annen organisme og setter den inn i en ny organisme. Den menneskelige påvirkningen er tydelig og den kan ikke forveksles med naturlige mutasjoner i en organisme. Gen-drivere derimot, endrer på veldig små bestanddeler i en organisme og kan forveksles med naturlige mutasjoner. Som første land åpner Brasil for bruk av gen-drivere i sitt landbruk. Metoden medfører at det redigerte genet kan videreføres slik at en egenskap etter noen generasjoner kan bli dominerende i en populasjon. Mens en egenskap ved reproduksjon bare har 50 % sjanse for å videreføres, så er ved denne nye teknologien sjansen nesten 100 %. I praksis kan dette bety at uheldige egenskaper kan spre seg raskt og i verste fall kan føre til sterilitet hos en art. Dette er en ny teknologi som så vidt det er kjent, har aldri før blitt sluppet ut i naturen hvor som helst i verden.

Bruk av gen-drivere i Brasil ble tillatt i januar av Brasil sin nasjonale tekniske kommisjon for biosikkerhet (CTNBio). Kommisjonen har ikke gjennomført en risikovurdering, ei heller har de stilt krav til merking av produkter hvor gen-drivere er benyttet. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) utrykker bekymring for de potensielle bivirkningene slik teknologi kan ha på økosystemet. I en rapport fra 2017 forklarer de hvorfor slik teknologi bør undersøkes nøye før den tas i bruk. Brasil har derimot gjort det helt motsatte når de har godkjent en oppmykning i lovverket. En ekspertgruppe fra FN har også advart om risikoen dette kan medføre for miljøet. Silvia Ribeiro, tidligere journalist og miljøvernaktivist, er i dag er direktør for en latinamerikansk organisasjon som jobber for å sette fokus på utfordringene ny teknologi kan få for verdens fattigste, kalt ETC (Erosjon, teknologi og konsentrasjon). Ribeiro har stilt seg kritisk til hvordan slike beslutninger er blitt tatt uten en gang å involvere sivilsamfunnet i et så stort mangfoldig land som Brasil.

Hvem tjener på denne endringen? 

Flere har også stilt seg spørsmål rundt hvem som tjener på en slik oppmykning av lovverket. João Pedro Stédile fra De Jordløses bevegelse (MST), som representerer over en million landløse bønder i Brasil, uttrykker bekymring knyttet til avgjørelsen i CTNbio og knytter dette til den generelle politiske situasjonen i Brasil:

Brasil lever i en alvorlig politisk, økonomisk, sosial og miljømessig krise, og transnasjonal kapital har støttet et politisk kupp. Innenfor denne konteksten endrer regjeringen nå lovverket slik at de kan overta våre naturressurser. Denne beslutningen fra CTNBio er ulovlig, og vil tillate spredning av nye transgene frø og levende organismer uten å engang ha minimal kontroll og vurdering. Vi forblir ikke passive på disse overgrepene, vi vil kjempe tilbake mot denne resolusjonen.

João Pedro Stédile, representant fra De Jordløses bevegelse (MST)

I et åpent brev i februar i år stadfester en samlet bondebevegelse i Brasil at når slike gen-drivere slippes ut i naturen kan de gradvis endre alt som krysses med de modifiserte organismene, noe som til slutt vil nå befolkningen. De påpeker at FN betrakter dette som en type biologisk våpen og påpeker at de som støtter dette finansielt er militæret i USA, samt Bill og Melinda Gates Foundation.

Regulering er nødvendig

I saker som disse i Brasil ser vi at GMO kryper sakte, men sikkert inn i mange land. Vi i Norge må forberede oss på at selskaper vil prøve å få inn GMO her til lands også. I norske media foreslås det blant annet at det kan opprettes en sterk GMO-regulering og en lov som er i stand til å skille gode GMO-er fra de dårlige. Slik kan vi følge med på utviklingen i verden og videreføre norsk matproduksjon.

Iliyana Hristova
Solidaritetsbrigadist i Brasil våren 2018
Land
Stikkord