Mirador: En varslet miljøkatastrofe

Foto: Privat

Foto: Privat

Urfolk, miljøbevegelsen og småbrukere i det sørlige Amazonas kjemper mot storkapital og egne myndigheter, og nekter å selge jorda si til utvinning av kopper og gull verdt milliarder. Eksperter frykter enorme miljøødeleggelser i område med unik biodiversitet.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i LatinAmerika #2 2017


Sør i Ecuador, på grensen til Peru, ligger Ecuadors første storskala gruveprosjekt Mirador. Dypt i Amazonas jungel, i provinsen Zamora-Chinchipe, har ecuadorianske myndigheter anslått at det ligger 375 millioner tonn kopper, samt store mengder gull og sølv, i grunnen i regnskogen. Det er svimlende mengder verdifulle mineraler, til enda mer svimlende summer. Prosjektet har generert konflikter og vært splittende, samtidig har det dannet nye allianser mellom urfolk, colonos og miljøbevegelser for å bevare verdifulle skogsområder i det latinamerikanske landet. 


Vanvittig potensiell fortjeneste


Ecuador har de siste 15 årene gjort store økonomiske investeringer i gruvedrift. Landet har økonomiske forventninger i milliardklassen til gruveprosjektene som antakeligvis skal stå for Ecuadors store inntjening de neste tiårene. For akkurat som i Norge, spør de seg i Ecuador: Hva skal de leve av etter oljen?

Mineralutvinning er en av flere sektorer som den ecuadorianske regjeringen anser som et tillegg til oljeutvinningen. Det er også en omfattende satsning på storskala vannkraft i landet.

Gruveprosjektet Mirador har foreløpig kostet ecuadorianske myndigheter flere hundretalls millioner, likevel står ikke utgiftene i forhold til forventet inntjeningen som anslås å være enorm.


Miljøkatastrofe i sakte film


Miljøbevegelsen og urfolksorganisasjoner protesterer og har demonstrert høylytt i mange år. Det 6000 hektar store området i Zamora-Chinchipe som utgjør Mirador ble allerede tidlig på 90-tallet utpekt som en gullgruve. Området hadde på 80-og 90-tallet delvis infrastruktur, fordi området ble brukt militært i krig med Peru.  Likevel ligger store deler av området fremdeles uberørt, og er vernede skogområder.

Eksperter varsler imidlertid krise når det er snakk om gruveprosjektet.

- Gruvedriften har enorme konsekvenser ikke bare for mennesker, men også for dyr og miljø, sier Esben Leifsen, førsteamanuensis ved Institutt for miljø- og utviklingsstudier (NORAGRIC), ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Leifsen frykter det man kan kalle en miljøkatastrofe i sakte film.


Enormt biologisk mangfold


Ecuador har en lang gruvehistorie, men det er særlig siden 1990-tallet at landet har drevet gruvedrift i storskala. Mirador er landets største, men ikke eldste gruveprosjekt. Kopperbeltet som Mirador baserer seg på, ligger i fjellkjeden Condor, med en sjelden rik biodiversitet. Området utgjør en lavtliggende fjellkjede der høydene på fjellene varierer med 1400 meter. Det finnes 16 ulike mikroøkosystemer, rik flora, fauna, insekter i rikt monn og sjeldne dyrearter som småbjørn og puma.

Men ingen kan leve av biodiversitet alene.

Myndighetene har, ifølge Leifsen, vært klar på at man ikke kan la vær å benytte seg av de enorme rikdommene som ligger under jorda i disse områdene.

Mange bønder og flere representanter for urbefolkningen er allerede flyttet ut. Flere er kjøpt ut, og området er blitt ekspropriert. Det er likevel fremdeles flere igjen. De nekter å la seg tvangsflytte, nekter å la seg kjøpe ut av det som har vært deres hjem i generasjoner, både som bønder og som shuar-urfolk. Å flytte ville være å legitimere prosjektet.  

- 42 familier er blitt kastet ut, noen er kjøpt ut, andre har nektet å ta imot penger for på den måten å ikke legitimere gruveprosjektet i Amazonas, forteller Leifsen. Han forteller om uoversiktlige prosesser og manglende konsekvensutredninger i rovdriften i Amazonas.

Myndighetene har, ifølge Leifsen, vært klar på at man ikke kan la vær å benytte seg av de enorme rikdommene som ligger under jorda i disse områdene.

Enorme miljøødeleggelser


Leifsen har flere ganger vært på feltarbeid i området, som arkeologer mener har vært befolket i 3500 år. I dette området har det vært stor kontinuitet i hvordan landskapet er blitt drevet.

- Shuar-indianerne har levd her i flere tusen år, og frem til 50-60-tallet levde de halvnomadiske liv som jegere og sankere. Som følge av den første jordreformen på begynnelsen av 1960-tallet og som del av en statlig politikk for kolonialisering av ecuadoriansk Amazonas, ble området innvandret av småbønder. Tømmerhogst og kvegdrift ble introdusert i et område som før hadde vært forbeholdt urbefolkningen, forteller Leifsen.  

De siste 15 årene har store områder blitt ekspropriert eller solgt, men motstanden er stor. Prosjektet er omstridt og urbefolkning, lokalbefolkning og miljøbevegelsen er gått sammen for å stoppe prosjektet, uten å nå gjennom. Ecuadorianske myndigheter holder på sitt, og arbeidet med Mirador holder frem. Konsesjoner blir stadig delt ut i vernede skogområder. Konsekvensene er store, og blir antakeligvis større.


Slambasseng i jungelen


- Det meste tyder på at miljøødeleggelsene blir omfattende. Det er enorme masser som skal tas ut av grunnen. Gruveselskapet bygger nå blant annet et slambasseng, som rett og slett er et 560 hektar stort avfallsdeponi som bygges som et basseng midt i jungelen. Her skal avfall som tungmetaller og sure substanser, som er svært giftige, lagres. Miljøkonsekvensene og fremfor alt helseeffektene ved at disse siver ut i omkringliggende vannsystemer er enorme, sier Leifsen.

Han tør ikke tenke på konsekvensene for lokalbefolkning dersom tungmetaller og avfall når lokalbefolkning i området. - Omkostningene for lokalbefolkning og miljøet ved en eventuell ulykke er svært alvorlige, sier Leifsen.

Småbrukere, miljøbevegelse og urfolk fortsetter kampen mot kopperutvinning i Ecuadors skoger, mens ekspertene fortsetter å utrede konsekvensene for folk og miljø i Ecuadors regnskog.

Leifsens arbeid i Ecuador er en del av forskningsprosjektet «Extracting Justice». Exploring the role of FPIC (Free, prior and confirmed conscent) consultation and compensation related to socio-environmental conflicts in Latin America.

Samarbeidspartnere på dette prosjektet i Ecuador er Observatorio de Conflictos Socio-ambientales (Observatioret for miljøkonflikter) ved Det Tekniske Universitetet i Loja.

Julie Messel
Journalist og redaksjonsmedlem i tidsskriftet LatinAmerika
Land
Stikkord