Berta Cáceres var en velkjent og anerkjent grasrotaktivist som dedikerte store deler av livet sitt til kampen for å endre Honduras. Mest kjent var hun for sin utrettelige kamp for folks selvbestemmelse og mot DESA og vannkraftverket i Rio Blanco. På grunn av sitt engasjement og forsvar for Lenca-folkets kamp for sine territorier levde Berta et liv i trusler. Honduras er et av verdens farligste land for aktivister. Berta var ikke den første og ble ikke den siste i rekken som har blitt drept for sin aktivisme. Enda flere blir truet på livet, forfulgt og utsatt for voldelige angrep.
I 1993 ble Lenca-organisasjonen Consejo de Pueblos Indígenas de Honduras (COPINH) grunnlagt av blant annet Berta Cáceres for å styrke Lenca-folkets kamp for retten til jord og deres livsgrunnlag. Hun var en viktig pådriver i kampen mot utbyggingen av vannkraftprosjektet Agua Zarca. Prosjektet startet uten konsultasjon med Lencafolket og er i strid med ILO-konvensjon 169 om urfolksrettigheter. I motstandskampen mot Agua Zarca har de måtte stå imot voldelige angrep fra private sikkerhetsstyrker og honduransk militær, blitt stilt til retten for motstanden mot prosjektet og mottatt drapstrusler.
I slutten av februar avslørte avisen the Guardian, etter en gjennomgang av rettsdokumentene, at alt peker mot at drapet ble gjennomført av den militære etterretninga, og at soldatene har tilknytning til USAs spesialstyrker. Blant de arresterte mistenkt for å ha utført drapet finner vi to avgåtte militære tjenestemenn, en major i fortsatt tjeneste, lederen for selskapet DESA og tre profesjonelle leiemordere.
Det er takket være pressen at vi har fått informasjon om arrestasjonene. Myndighetene i Honduras har forsøkt holde et tett lokk over hele etterforskingen – selv ikke familien eller deres advokater har fått den informasjonen de har krav på.
Det er også takket være arbeidet til organisasjonene i Honduras og det internasjonale presset at etterforskningen i det hele tatt begynte å se på DESA sin kobling til drapet. Helt fra starten forsøkte de å legge skylden på Bertas medaktivister i COPINH, venner og hennes tidligere partner, på tross av et totalt fravær av bevis.
Dette forteller oss både at det nytter og at vi fortsatt har en lang vei og gå. Det holder ikke å bare dømme gjerningsmennene. Vi kan ikke tillate at de egentlig ansvarlige – de som hadde interesse i å få henne fjernet, og som beordret og betalte drapet – forblir i straffefrihetens trygge favn.
Ett år etter er det viktig å ikke glemme. Vi som solidaritetsorganisasjon vil opprettholde fokus på menneskerettighetssituasjonen i landet, kontakt og solidaritet med grasrot og sivilsamfunnet og, ved behov, utøve press på Honduranske myndigheter.