Hva nå for Ecuador?

Gårsdagens president- og nasjonalforsamlingsvalg i Ecuador viser at landet går en spennende tid i møte.

Det første valget på 10 år uten landets karismatiske venstre-sentrumsleder, president Rafael Correa, på stemmeseddelen ser ut til å gi et mer åpent og splittet politisk landskap enn vi har sett på mange år i nasjonalforsamlingen, og en unik mulighet for opposisjonen å samle seg om bankmannen Guillermo Lasso, fra det konservative partiet CREO, i andre valgomgang. Fallende oljepris, naturkatastrofer, anklager om korrupsjon og sosial konflikt har den siste tiden gjort det utfordrende for den tiårlange «borgerrevolusjon» til utgående president Correa og hans parti Alianza PAIS (AP).

Da valgkampen startet i oktober 2016, var det syv menn og en kvinne som søkte presidentembetet. Regjeringspartiets presidentkandidat Lenin Moreno, sammen med visepresidentkandidat Jorge Glas, har hele veien sett sterkest ut, med rundt 35 % oppslutning på meningsmålingene, med høyresidens to hovedkandidater Cynthia Viteri (PSC) og Guillermo Lasso (CREO), begge har lagt rundt 20 %. Til tross for stor enighet om tradisjonelle politiske saker som skatter, utenlandske investeringer og kutt i offentlige utgifter, har en splittet opposisjon ofte kranglet vel så mye seg i mellom, som noe annet.  Den siste av de større kandidatene har vært, Paco Moncayo, leder for en sammenslutning mindre sentrum-venstre partier som Izquierda Democrática, Centro Democrático, Unidad Popular og urfolkspartiet Pachakutik. Som tidligere ordfører i Quito, har han som ventet tatt mange stemmer i Quito og de nærliggende områdene i fjellene.

Med mer enn 87 % av stemmene opptalt, ser APs kandidat Lenin Moreno ut til å ha fått klart flest stemmer med omkring 39,08 %. Dette er bedre enn ventet, etter at to store korrupsjonssaker som involverer det brasilianske selskapet Odebrecht og det nasjonale oljeselskapet Petroecuador, begge under nåværende visepresident Glas sitt ansvarsområdet, har versert i pressen de siste ukene før valget, men allikevel ikke tilstrekkelig margin. I henhold til landets valglov, må en kandidat få mer enn 40 % av de gyldige stemmene og en ledelse på 10 % på neste kandidat for å unngå en andre valgomgang. Da det fremdeles gjenstår stemmer å telle, og Morenos stemmer kryper stadig nærmere vippepunktet, er det for tidlig å konkludere. Lassos visepresident kandidat, Andrés Paez, har allerede meldt at dersom det blir jevnt, vil de ikke gi seg uten kamp.  Der hvor personlige ambisjoner og konflikter forhindret en samlet sentrum-høyre opposisjon i første runde, har CREO og PSC sagt at de vil stå samlet mot Alianza PAIS i andre valgomgang.

Gitt at det ender med en andre valgomgang vil det uten tvil bli spennende, uten et gitt resultat.  På spill er overlevelse ikke bare for et politisk regime, men også hvorvidt et sosiopolitisk prosjekt, som har søkt en ny utviklings- og omfordelingsmodell og gitt landet en historisk politisk stabilitet, skal videreføres. 

Når det gjelder resultatene av valget til nasjonalforsamlingen er det for tidlig å kommentere inngående disse, men det som er klart er at uansett hvem som til slutt blir president så vil vedkommende ikke ha det samme spillerommet, og må forholde seg til en svært polarisert og splittet lovgivende forsamling.    

Den nye presidenten i Ecuador, som skal styre fra 24. mai, vil ikke ha den samme legitimiteten for å kunne håndtere svært utfordrende økonomiske, politiske og sosiale oppgaver når han skal justere landets kurs i møte med økende arbeidsløshet, offentlig gjeld og dalende oljeinntekter de neste fire årene. Skiftet vil uansett avslutte en æra og være startpunktet for noe nytt, hvor mye foreløpig er uvisst.

Joakim Hjertholm
Hjertholm har en master i Latin-Amerikastudier og internasjonale relasjoner fra Universidad Andina Simón Bolivar i Quito i Ecuador.
Land
Stikkord