Aktivisten bak OL-kulissene

– I Brasil har vi et ordtak om historien: «Du vil bare merke endringene når du beveger deg fremover». Hvis du står stille, er alt okay. Det samme gjelder for Brasil. Hvis du ikke prøver å endre noe, dersom du ikke beveger deg, da vil du ikke merke noe. Så hvis du er i en komfortabel situasjon i middelklassen, kan dagene gå sin vante gang uten store forstyrrelser. Men om du bor i favelaen og er fattig, eller hvis du er sosial aktivist, da vil staten slå tilbake mot deg. Du vil merke at staten er en voldelig organisasjon. 

Mario Campagnani er i Oslo i anledning publiseringen av rapporten Rio 2016 Olympics: The Exclusion Games. Som aktivist, journalist og bidragsyter til rapporten, har Campagnani et spesielt motiv for sitt besøk. Han vil spre informasjon om hvordan organiseringen av OL har bidratt til å gjøre hverdagen til tusener av brasilianere verre.

– Det er ikke sport som er problemet. Tvert imot, OL i Rio har blitt gjort til et produkt som nedgraderer den folkelige verdien av sporten til fordel for næringsinteresser, sier han. 

Comitê Popular da Copa e das Olimpíadas, komiteen Campagnani representerer og som står bak den overnevnte rapporten, har utført en dyptgående kartlegging av de sosiale ringvirkningene av OL-organiseringen. Disse inkluderer boligprisstigningen i Rio de Janeiro, tvangsflyttingen av familier for bygging av OL-anlegg, motsigelsene i OLs miljødiskurs, økende militarisering og rasisme i fattige bydeler, samt manglende åpenhet i offentlige prosesser og budsjetter. Arrangørene, altså den internasjonale olympiske komiteen, den føderale regjeringen og Rios lokalregjering, har ifølge rapporten brukt vesentlig mye mer av offentlige midler enn det de har vært åpne om.   

– Gentrifiseringen av byområder er en integrert del av organiseringen av store idrettsarrangementer. De fattige flyttes for å bygge boligområder til de øvre klasser, forteller Campagnani. Mellom 2009 og 2015 har 77 206 mennesker blitt flyttet fra hjemmene sine i Rio og tusener trues med det samme. Rapporten karakteriserer myndighetenes strategi bak denne tvangsflyttingen som bevisst psykologisk terrorisme. Ofte blir ikke familiene informert om at de må flytte før noen møter opp på døra og sier at de må ut, og ofte har tvangsflyttingene en voldelig karakter. De siste årenes intensivering av tvangsflyttinger, har blitt akkompagnert av en sterk militarisering av favelaområder. 

– Denne typen kontroll, tuftet på en rasistisk ideologi, henger igjen etter diktaturperioden og er en del av det «svarte folkemordet». Militariseringen ble reintensivert med krigen mot narkotika på 90-tallet. De store idrettsarrangementene har bidratt til en ny periode med sterkere militarisering i fattige bydeler. De siste årene ser vi en økende dødelighetsrate, forteller Campagnani. 

Han legger til at dette rettferdiggjøres gjennom en falsk sikkerhetsdiskurs, som går ut på at militarisering er bedre enn narkotikahandel og gjengvirksomhet. 

– Problemet er ikke hvem som bærer våpnene, problemet er selve våpnene.

Militariseringen vil ikke gjøre noen ting bedre. Nå er tiltak som bygging av skoler, eller bedret tilgang på vann og elektrisitet, erstattet av maskingevær – overalt. De bruker mer penger på det de kaller sikkerhet, enn på utdanning. Det har for eksempel blitt investert stort i såkalte politi-tanks, med små hull hvor man kan plassere våpen. De ble brukt under fotball-VM, og vil bli brukt under OL, sier Campagnani. 

Han forteller om den såkalte «Motstand mot arrest»-loven, en lov som ble laget under militærdiktaturet og er hyppig i bruk. – Hvis en politioffiser dreper noen på gata i en favela, kan han legitimere det med denne loven. Mellom 2000 og 2015 ble rundt 12 000 drept av politiet i Rio. Bare én prosent av drapene ble etterforsket, sier Campagnani.

Gjennom de senere årene har det blitt tøffere å være sosial aktivist i Brasil. Som et resultat av organiseringen av de store idrettsarrangementene, den politiske situasjonen i Brasil, nasjonale pengeproblemer og massive kutt i helse- og utdanningsbudsjettene, har antallet protester økt. Dette har igjen blitt møtt med statlige institusjonaliserte tiltak for å kontrollere og undertrykke opprørsbevegelser. 

– I 2013-2014 har vi opplevd en sterk kriminalisering av sosialt opprør. Tidligere i år undertegnet Dilma Rousseff en såkalt anti-terrorlov som skulle ruste landet bedre mot den globale trusselen fra terrorgrupper. Problemet er at anti-terrorloven er altfor bred. I praksis kan den brukes til å stemple aktivister som terrorister. Hvem har retten til å bestemme hvem som er en terrorist og hva som er en sosial bevegelse? 

Anti-terrorloven er ikke det eneste tiltaket som kan brukes til å innskrenke retten til sosialt opprør. – Nå finnes det også en egen olympisk lov. Den går ut på at hvis du reproduserer det olympiske symbolet, kan du bli arrestert. Det er i tillegg en annen lov som sier at dersom du blokkerer veien under en protest, kan du bli arrestert for det også, sier Campagnani. 

– Ytringsfrihet er nedfelt i grunnloven, men disse politiske protestene kan ikke fortsette å forstyrre lekene. Slike arrangementer krever ekstrem konsentrasjon, og når mennesker skriker og lager mye lyd, setter det selve lekene i fare, sa justisminister Alexandre de Moraes i en pressekonferanse like etter. 

Med den siste tidens utvikling, ser ikke Brasils fremtid lys ut. For Campagnani handler ikke ekskluderingslekene bare om OL. For han er Brasil et land som i økende grad transformeres til en fest hvor bare et fåtall får danse.  

– Gjennom de siste årene har Brasil blitt fremhevet som en fremadstormende økonomisk gigant. Stadig påpekes landets voksende brutto nasjonal produkt (BNP). Vi lever i et samfunn hvor det viktigste er å tjene penger. Det det har vært lite fokus på, er hvordan pengene har blitt brukt, hvilken retning politikken tar og hvem som får ta del i veksten, sier Campagnani. 

Norske og internasjonale medier har det siste halvåret skrevet mye om den politiske situasjonen i Brasil. I desember 2015 startet riksrettsprosessen som 31. august i år endte med avsettingen av president og leder for arbeiderpartiet Partido dos Trabhaladores (PT), Dilma Rouseff. Prosessen ble igangsatt etter anklager fra politiske opponenter om at Rouseff hadde trikset med statsbudsjettet. Rouseff-regimets tidligere visepresident, Michel Temer, fra senter-høyre-partiet Partido do Movimento Democratico Brasileiro (PMDB), ble deretter innsatt som midlertidig president, noe som internasjonalt i økende grad har blitt anerkjent som et statskupp. Campagnani er ikke i tvil. 

– Det var virkelig et kupp. Jeg sier ikke at det Dilma gjorde var riktig, men det er ikke en god nok grunn for å sette i gang en riksrettsprosess. Mange regjeringer har gjort det samme tidligere, men de har aldri blitt straffet for det, argumenterer Campagnani.   

Det brasilianske senatet har blitt karakterisert av flere internasjonale medier som «korrupsjonsinfisert». Dette bekrefter Campagnani. Han forteller om et system hvor tradisjoner, familiebånd og konservatisme sitter i veggene. Det er et politisk system som er vanskelig å komme innenfor hvis du ikke allerede er en del av det. Enda vanskeligere er det å endre det. 

– Brasil er oligarkisk. Landet styres av personer med mye penger som har kontrollert landet i 200 år. De rike og privilegerte fikk mange fordeler under Dilmas regjeringstid, men de ville ha mer makt. Derfor fant de en mulighet til å avsette henne. Han legger til at flere av medlemmene i interimregjeringen er anklaget for hvitvasking av store mengder penger i det statlige oljeselskapet Petrobras. Temer selv er under etterforskning for mottakelse av bestikkelser. 

Minoriteter begynte allerede å miste innflytelse under Dilmas regime, men ifølge Campagnani har denne utviklingen forverret seg betraktelig etter at Temer tok over som interimpresident. – Vi pleide å ha ett departement for kvinner, ett for etnisk likestilling og ett for menneskerettigheter. Nå har vi kun justisdepartementet som har tatt over for alle tre. Dette er i tillegg ledet av Alexandre de Moraes, som har vært ansvarlig for undertrykkingen av studentaktivister i São Paulo. Både minoriteter og aktivister henger nå i en tynn tråd, ifølge Campagnani.   

Med Temers nye regjering vil også fremtidens Brasil styres av handelsinteresser og kapital, heller enn politisk rettferdighet, ifølge Campagnani. – Det som skjer i Brasil handler i bunn og grunn verken om demokrati eller menneskerettigheter, det handler om markedet. Problemene vi ser rundt OL er et globale og strukturelle  – de finnes ikke bare i Rio.  

– Landet kan kun gå i en annen retning dersom det kommer en stor økonomisk kollaps, slik som i 2008. Og det vil skje. Vi har en massiv vannmangelkrise i de største byene, vi ødelegger regnskogen med soyaproduksjon, mens økonomien er i fritt fall. Folk vil gå konkurs og bli deprimert. Dette er ikke bærekraftig, sier han. 

For Campagnani vil kampen fortsette. For han, og tusenvis av andre som er paralyserte av den politiske utviklingen, er det bedre å bli slått tilbake mot, å oppleve at staten er en voldelig organisasjon, enn å ikke gjøre noe i det hele tatt.