Ingen moral overfor Latin-Amerika

Det sies at det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral. Vel, med tanke på Latin-Amerika fører regjeringen ingen moral!

Samtidig som Børge Brende roser Raftoprisvinner Padre Melo for sitt arbeid og er bekymret for situasjonen i Honduras, foreslår regjeringen ekstreme kutt i støtten til sivilsamfunn og til Latin-Amerika. Norge er på vei ut som støttespiller for sivilsamfunnet og prioriterer næringsliv fremfor solidaritet og menneskerettigheter.

Ord og handling i kontrast

Årets Raftopris ble tildelt den honduranske presten og radioaktivisten Ismael Moreno Coto, kjent som Padre Melo, for hans utrettelig kamp for menneskerettigheter i et av verdens mest voldsherjede land. Utenriksministeren var tidlig ute med gratulasjoner til prisvinneren og Radio Progreso. I regjeringens pressemelding uttalte Brende stor bekymring for utviklingen i Honduras og understreket behovet for «sterke stemmer som kan fremme respekt for allmenne menneskerettigheter og som bidrar til å opplyse om og forsvare borgernes rettigheter

Brendes ord står i sterk kontrast til hans handlinger. Samme helg som Raftoprisen ble utdelt, la regjeringen fram en tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet. Forslaget inneholder store omprioriteringer av bistandsbudsjettet. Flyktningestrømmen blir brukt som unnskyldning, en større andel av bistandsmidlene skal brukes hjemme og det hele skjer uten faglig begrunnelse.

Den store taperen

Sivilsamfunnet i Latin-Amerika er budsjettforslagets store taper. Fremfor å støtte opp om de sterke stemmene, foreslår regjeringen å kutte bevilgningene til sivilsamfunn med 60 prosent og langsiktig bistand til Latin-Amerika med 79 prosent. Regjeringen har åpenbart spisset kuttekniven godt siden i fjor, og om denne tendensen fortsetter kan vi sette strek over Latin-Amerika allerede neste år

Sivilsamfunnet er avgjørende i kampen for menneskerettigheter, rettferdighet og demokrati i Latin-Amerika. Årets Raftoprisvinner er bare ett av mange gode eksempler på et velfungerende, solidarisk og langsiktig arbeid. Deres arbeid ville ikke vært mulig uten økonomisk støtte og samarbeidet med norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Med de foreslåtte kuttene er det nettopp slike arbeid og samarbeid som vil bli rammet. Ikke bare i Honduras, men i hele Latin-Amerika.

Organisasjoner i Honduras og Mellom-Amerika jobber i motbakke. De utsettes for overgrep, trusler og. Flere straffeforfølges for sitt politiske arbeid. Bak denne forfølgelsen står deler av den økonomiske eliten i allianse med deler av det private næringsliv og multinasjonale selskaper. Alliansene har hendene langt inn i statsapparatet. Derfor er det er disse stemmene, de som tross alt fortsetter sin kamp for et bedre samfunn, Norge bør støtte.

Politiske prioriteringer

Kuttene er også en tydelig beskjed om at Norge prioriterer næringsliv- og interesser fremfor menneskerettigheter og solidaritet. Like etter kuttforslagene annonserte utenriksdepartementet at ambassaden i Guatemala legges ned. Dette er Norges eneste i Mellom-Amerika. Dagen etter er utenriksdepartementet på nytt ute med en annonsering: Norge vil styrke det økonomiske samarbeidet med Chile, Peru, Mexico og Colombia gjennom Stillehavsalliansen og andre frihandelsavtaler. Dette er handelssamarbeid som sosiale bevegelser i hele regionene har uttrykt sterk motstand mot.

Satsningen på næringslivsutvikling, økte overføringer til Norfund og investeringsbanker er tilnærmet uberørt av budsjettendringene. Samlet sett er dette klare politiske signaler om at Norge ikke lenger ønsker å være en støttespiller for sivilsamfunnet og at vi prioriterer fremme av norsk næringsliv foran solidaritet og menneskerettighetsarbeid.

Latin-Amerikagruppene i Norge har tidligere påpekt konsekvensene av medienes manglende dekning og tilstedeværelse i Latin-Amerika. Nå er også norske myndigheter på vei ut, i alle fall som støttespiller for sivilsamfunnet. Med nedleggelsen av ambassaden i Guatemala har Norge i hovedsak ambassadene i land der norske næringslivsinteresser dominerer. Et sterkere fokus på frihandel, næringsliv og utenlandske investeringer vil også gjøre den motbakken enda tyngre for organisasjonene.

I mangel på bedre ord avslutter vi med å tilslutte oss Raftoprisvinneren sitt forslag om å etablere et Organisert Felleskap av Drømmere i Bevegelse (Comunidades Organizadas de Soñadores en Movimiento), og vi deler Benedicte Bull sin drøm om at denne tilleggsproposisjonen ikke blir vedtatt i Stortinget.