Den 12. februar kom nyheten om at Venezuelas myndigheter hadde hindret et nytt kuppforsøk. En konkret plan for hvordan regjeringen skulle styrtes ble avdekket og stanset. Flere sentrale medlemmer av militæret og flyvåpenet er mistenkt og anholdt for å være delaktige i kuppforsøket, i samarbeid med opposisjonspolitikere som parlamentsmedlemmet fra Primero Justicia, Julio Borges.
Venezuela har lenge vært et foregangsland for en folkelig og demokratisk endringsprosess i regionen. Samtidig har endringsprosessen blitt møtt med sterke motkrefter som er villige til å bruke udemokratiske midler for å stanse denne. Venezuela er anerkjent for å ha et av verdens beste valgsystem og er (kanskje) eneste land i verden der opposisjonen kan kreve folkeavstemning om presidentens videre styre halvveis inn i presidentmandatet.
Hovedlinjene i kuppforsøket er gjenkjennelig fra tidligere kupp i regionen, og inkluderer bruk av både økonomiske, politiske og militære metoder, samt aktiv bruk av massemedia. Venezuelas økonomi sliter under fallende oljepriser. Forsøk på å ødelegge den venezuelanske økonomien gjennom å bygge opp under varemangel er en tiltakende og effektiv strategi for å skape misnøye blant folk. Kriser blir skapt, slik som den såkalte humanitære krisen, med tilhørende orkestrerte protestaksjoner. Denne misnøyen blir igjen utnyttet av flere nyhetsbyråer og regjeringsfiendtlige aktører for å delegitimere den sittende regjeringen og presse på for regimeendring.
Selv om varemangelen er en utfordring i landet, så er ikke flertallet av venezuelanere hverken sultende eller hjemløse. 95 % av befolkningen spiser tre måltider om dagen, landet har regionens høyeste minstelønn og en av regionens laveste arbeidsledigheter. Regjeringen har og igangsatt tiltak for å redusere landets oljeavhengighet for fremtiden.
USA spiller en aktiv rolle i å undergrave demokratiet i Venezuela. I tillegg til å ha iverksatt økonomiske sanksjoner mot landet støtter de opposisjonen med millionbeløp gjennom innenriksdepartement og det kongressfinansierte NED (National Endowment for Democracy). Opposisjonen består blant annet av demokratifiendtlige aktører og tidligere kuppmakere som ikke skyr noen midler for å destabilisere den politiske situasjonen i landet.
Samlingen av Latinamerikanske og Karibiske stater (CELAC), med 33 medlemsland i ryggen, har uttrykt offentlig støtte til Venezuelas regjering og fordømte den pågående USA-ledede intervensjonen mot landet. Andre bevegelser og organisasjoner har også uttalte sin støtte. Til tross for at USA fortsatt har stor økonomisk og militær tilstedeværelse i Latin-Amerika, har de ikke lenger politisk dominans over kontinentet.
Demokratiseringen av Latin-Amerika og bruddet med USAs hegemoni utgjør en de viktigste politiske omveltningene i senere tid. Avsløringer fra Wikileaks har vist at USA legger skylden på Venezuela for denne endringen, og bruker enorme ressurser på å knuse det bolivarianske prosjektet.
Den bolivarianske prosessen er inne i sin hittil mest kritiske fase. Kuppforsøket og det siste års hendelser påvirker ikke bare Venezuela, men hele kontinentet som står ovenfor kontinuerlige forsøk på destabilisering og politisk innblanding med udemokratiske midler. Seks latin-amerikanske land har opplevd forsøk på militærkupp og udemokratisk regimeskifte siden 2000. USA har støttet alle kuppforsøkene eller aktørene bak. Det nye er at flere av kuppforsøkene mislykkes, noe som er en stor seier for demokratiet.
Demokratisk forankring er avgjørende for enhver endringsprosess. En demokratisk revolusjon skiller seg fundamentalt fra statskupp, og det er de demokratiske prosessene vi må støtte opp under.
Iselin Åsedotter Strønen skrev en god kronikk om Venezuela i Bergens Tidene 23. februar.