Endelig har den tretti år lange kampen som ixil-befolkningen som overlevde massakrene tidlig på 80-tallet båret frem. Mens tilhørernes applaus, intense og lange klemmer, gråt og gledesrop preget rettsalen i den guatemalanske høyesterett, forvandlet dommer Jazmin Barrios Guatemala til det første landet i verden som dømmer et tidligere statsoverhode for folkemord i en nasjonal domstol. Med denne historiske domsavsigelsen annerkjenner høyesterett at i perioden da Rios Montt fungerte som de facto-president i 1982 og 1983, gjennomførte den guatemalanske stat folkemord mot den etniske gruppen maya-ixil. José Efraín Riós Montt tok makten i Guatemala gjennom et militært statskupp i 1982, da Guatemala befant seg midt inne i en skitten krig som skulle vare i mer enn 36 år, og som krevde livet til mer enn 200 000 mennesker, mens mer enn halvannen million mennesker ble drevet på flukt i fjellene for å redde sine liv. Et minstetall på 45 000 mennesker er fortsatt forsvunnet uten at staten har vist vilje til å respektere deres familiers rett til å vite sannheten, selv etter at den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen har ilagt Guatemala straffer.
Dommen
Perioden til Rios Montt regnes blant de mest blodige kapitlene i den 36 år lange krigen i Guatemala. I følge rapporten til FNs sannhetskommisjon (CEH), ble det planlagt og gjennomført folkemord mot minst fire maya-grupper under Rios Montts hånd, fordi den Nasjonale sikkerhetsdoktrinen identifiserte dem for en «indre fiende». Efraín Rios Montt fikk høyeste straff på 50 år for folkemord, og høyeste straff for forbrytelser mot menneskeheten, som er 30 år. Dommer Barrios stanset soningsprivilegiene som Rios Montt fikk innvilget da han ble formelt annklaget 26- januar, 2012. Disse hadde garantert ham arrest i sitt eget hus i stedet for fengsel. Barrios beordret ham arrestert med umiddelbar virkning. Da rettshøringen var ferdig ble eksgeneralen overført til fengselet Cuartel General de Matamoros. Fengselet brukes i tilfeller hvor man annser at innsatte som har vært offentlige figuerer kan være i fare under vanlig soning. En ny rettshøring vil holdes mandag 13. mai, for å avklare statens erstatningsansvar ovenfor ofrene i saken. Samtidig ble Jose Mauricio Rodriguez Sanchez, som fungerte som direktør for etteretningsorganet G-2 under de facto-regjeringen til Rios Montt frikjent. I følge dommer Jazmin Barrios, hadde ikke G-2 beslutningsmyndighet i hærens operasjoner i felt, samtidig som «tvilen må komme tiltalte til gode».
Seksuell vold for å ødelegge Ixilenes sosiale bånd
Dommeren leste opp en forkortet versjon av dommen, og en komplett gjennomgang ble utsatt til 17. mai. Likevel ble domsavsigelsen grunnet i vitneskildringene til de overlevende, og i ekspertrapportene i sosiologi, antropologi og militær vitenskap (blant andre) som har blitt delt med dosmtolen siden straffesaken begynte forrige 19. mars. Dommerne legger spesiell vekt på vitneskildringene til kvinnene som den 9. april fortalte retten hvordan de, deres mødre og deres døtre ble voldtatt og seksuelt misbrukt av soldatene. Den seksuelle volden «ble gjennomført gjentatte ganger, og bidro til ødeleggelsen av de sosiale båndene, siden voldtektene og mutileringene forårsaket traumer og terror, samt fysisk og kulturell ødeleggelse, med det som mål og eliminere den etniske gruppen maya-ixil». «Kvinner har ansvar for den fysiske reproduksjonen av menneskebarn, og har et sosialt ansvar for videreføring av kulturen. Derfor mener vi dommere at man ikke bare voldtok kvinnene som krigsbytter, men for å forårsake ødeleggelsen av de sosiale båndene samt for å ødelegge selve frøet til Ixil-folket». Etter å ha gjennomgått flere av de avgjørende ekspertrapportene for domsfellelsen, la dommerne til «For denne domstolen er det beundringsverdig hvordan ixilene har klart å forsvare sin kulturelle identitet på tross av nøden. De ble forbudt og snakke morsmålet Ixil, men de har bevart språket likevel, som et kulturelt element for å stå imot militariseringen og assimileringspolitikken de ble utsatt for».
“Denne typen handlinger bør aldri gjentas»
Etter gjennomgangen av dommen, avklarte domstolen at dommen ikke «bare» handler om de direkte ofrene i saken, og heller ikke «bare» om en skyldig. Dommen påvirker hele Guatemala, i forståelsen av fortiden og nåtiden, og potensielt også for femtiden; «Etter å ha observert frykten og smerten blant vitnene, selv etter at mange år har passert, er vi nødt til å utrykke at ved å annerkjenne forbrytelsene som et folkemord, påvirker dette alle guatemalanere. For folkemordet har ikke preget bare ofrene og deres familier, men alle guatemalanere. Vi dommere har en sterk tro på at det å annerkjenne sannheten vil bidra til å lege sårene som fortiden har skapt, og at rettferdighet er en rettighet som ofrene har. Samtidig som rettferdighet er med på å styrke vår rettstat. Vi vil skape bevissthet rundt at slike handlinger aldri mer bør skje, fordi guatemalas folk ønsker å leve i fred, med annerkjennelse av vår identitet, vår plurikulturelle rikdom, våre mange språk og med frihet til å utrykke våre ideer. Vi tror at for å skape fred i Guatemala, må vi først ha rettferdighet». Umiddelbart etterpå, beordret dommer Jazmin Barrios politiet i Guatemala til å fortsette etterforskningen av andre personer som er skyldige i saken.
De som fortsatt benekter folkemordet
En del sektorer i Guatemala har klare interesser i stanse rettsprosessene i forbindelse med folkemordet. Siden rettsaken begynte 19. mars i år, har militære veteraner i stiftelsene AVEMILGUA og «Foreningen mot terrorisme» engasjert seg i en kraftig propaganda-kampanje mot kunnskap om sannheten og mot rettferdighet. Den sentrale ideen i deres militære propaganda er at de som krever rettferdighet er terrorister og fiender av freden (med fred forstått som «status quo»), og at NGOer med utenlandsk finansiering manipulerer vitnene. I flere tilfeller har både de militære veteranene og forsvarerne til Rios Montt gjentatt at de er villige til å kjempe til «de ytterste konsekvenser» dersom Rios Montt blir funnet skyldig. Søndag 12. mai, to dager etter domsavsigelsen, holdt også Cacif (interesseorganisasjonen for jordbruk, handel, industri og finans) pressekonferanse og uttalte seg mot dommen. Også president Otto Perez Molina har i flere intervjuer benektet at et folkemord intraff i Guatemala. I et intervju med CNN etter domasvsigelsen ble han konfrontert med sine tidligere uttalelser. Noe famlende gjentok presidenten at nei, han mener at det ikke skjedde et folkemord, men at dette er «hans private mening». Som leder for den utøvende makten er han optatt av å garantere at rettferdighet og rettsprinsipper ivaretas, mens han lot sin personlige mening skinne gjennom også her, ved å fokusere på at rettsystemet ikke må være partisk; noe som er viktig i et demokrati, men som i debatten som pågår i Guatemala blir et ekko av de nylige propagandakampanjene som de militære veteranene og spaltister fra høyresiden står bak. Der forsøker de å skape en holdning i den offentlige opinionen om at ansvaret for grusmhetene som ble utført mot urbefolkningen deles likt av hæren og geriljaen, og at det derfor ikke skjedde et folkemord. Etter at reporteren fra CNN spurte presidenten direkte om han har en egeninteresse i å fornekte folkemordet, siden Perez Molina selv var militær under perioden til Rios Montt, og til og med hadde komandoansvar i Ixil- regionen, og dermed kan bli konfrontert med et eventuelt straffeansvar i fremtiden, klarte ikke presidenten å formulere noe klart svar, og gjentok etter gammelt mønster kommentarer om at geriljaen fremprovoserte krigen.
Kampen for rettferdigheten fortsetter
Med dommen for folkemord, settes en viktig presedens i kampen for menneskerettigheter, ofrenes minne og bekjempelsen av straffefrihet. Derfor tillot de overlevende etter massakrene, ofrenes familier og unge menneskerettighetsaktivister seg å feire denne helgen. Men alle er klar over at de fortsatt må kjempe for at dommen blir stående og rettferdigheten seirer. Det er fortsatt juridiske knuter som må løses i ulike rettsapparater, etter den juridiske forvirringen som ble skapt av Rios Montts forsvarere. Samtidig vil Rios Montts forsvarere etter all sansynlighet anke dommen. Bekymringen som det hviskes om er att rettsprinsippene igjen vil svekkes av politiseringen og korrupsjonsproblemene som fortsatt preger ulike instanser i det guatemalanske rettsystemet, og helt opp til Grunnlovsdomstolen (CC), som trolig vil ha det siste ordet i denne saken. Mye tyder på at det disse dagene pågår mye press og lobbyvirksomhet i rettsbygningenes korridorer, og i andre, enda mer lukkede rom.
Med den historisk viktige dommen kunne Guatemala tatt et viktig skritt mot rettferdighet og fred. Landet kunne blitt stående som et eksempel internasjonalt. Dessverre viser presidentens og andre funksjonærers benektelse av folkemordet, lagt sammen med nylige menneskerettighetsbrudd mot landsbyene som protesterer mot gruveselskapenes ødeleggelse av naturressursene at landet har svært langt igjen å gå. Massakren av 7 urfolk i Totonicapan i 2012, den nylige bortførelsen av 4 urfolksledere fra Xinca-parlamentet i Santa Maria Xalapan, bortføringen og drapet på aktivisten Daniel Pedro Mateo fra Huehuetenango og den nylig erklærte undtakstilstanden i San Rafael las Flores, bringer oss raskt tilbake til realiteten i Guatemala, og minner oss om at dommen som Jazmin Barrios leste opp er en liten, men svært viktig, stjerne i et stort hav av strafferihet. I et land hvor den militære og økonomiske makta var villige til å begå folkemord for å beskytte sine interesser, og hvor de samme miljøene 30 år senere vil gå «til de ytterste konsekvenser», når de annser de samme interessene er truet, er det nødvendig å annerkjenne innsatsen, og ikke minst motet til alle menneskene som har trosset frykt og kjempet, og noen ganger bøtet med livet for å fremme rettferdighet og få skyldige dømt. Det er samtidig åpenbart at disse menneskene i disse dager løper en stor risiko, ikke minst dommer Jazmin Barrios. Å beskytte dem som kjemper for å fremme menneskerettigheter i Guatemala er viktigere enn på lenge.
Efraín Rios Montt fikk høyeste straff på 50 år for folkemord, og høyeste straff for forbrytelser mot menneskeheten, som er 30 år. Dommer Barrios stanset soningsprivilegiene som Rios Montt fikk innvilget da han ble formelt annklaget 26- januar, 2012. Disse hadde garantert ham arrest i sitt eget hus i stedet for fengsel. Barrios beordret ham arrestert med umiddelbar virkning. Da rettshøringen var ferdig ble eksgeneralen overført til fengselet Cuartel General de Matamoros. Fengselet brukes i tilfeller hvor man annser at innsatte som har vært offentlige figuerer kan være i fare under vanlig soning. En ny rettshøring vil holdes mandag 13. mai, for å avklare statens erstatningsansvar ovenfor ofrene i saken. Samtidig ble Jose Mauricio Rodriguez Sanchez, som fungerte som direktør for etteretningsorganet G-2 under de facto-regjeringen til Rios Montt frikjent. I følge dommer Jazmin Barrios, hadde ikke G-2 beslutningsmyndighet i hærens operasjoner i felt, samtidig som «tvilen må komme tiltalte til gode».