Klagesak mot Cermaq

Det norske selskapet Cermaq, som staten er majoritetseier i, har nå innrømmet at de ikke har utvist tilstrekkelig samfunnsansvar i sin virksomhet i chilensk lakseoppdrett.

Klagesak førte frem

Dette skjedde etter at Cermaq ble klaget inn for Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv av Forum for utvikling og miljø og Norges Naturvernforbund.

- Dette er en seier for prinsippet om bærekraft i oppdrettsnæringen, og kampen for at selskaper skal respektere urfolkenes rettigheter i alle områder de har virksomhet, sier styreleder i ForUM Andrew Kroglund.

Naturvernforbundet og ForUM klaget inn Cermaq til det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer mai 2009. Kontaktpunktet er ingen juridisk instans, men kan vurdere hvorvidt en bedrift har opptrådt i strid med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.  

Etter to års behandling har mekling i Kontaktpunktet ført frem, og Cermaq lover nå å skjerpe rutinene.

- Det er veldig gledelig at Cermaq nå har erkjent at de som selskap ikke tok tilstrekkelig hensyn til føre-var-prinsippet og at oppdrettsnæringen i Chile. Det er en viktig seier for miljøet at de har innrømmet at deres virksomhet ikke var bærekraftig i perioden fram til fiskehelsekrisen som rammet Chile i 2007, sier Kroglund.

Cermaq lover hensyn til urfolk

Også Naturvernforbundet er fornøyd med at Cermaq forplikter seg i erklæringen til å ta fullt hensyn til urfolksrettigheter i framtida.

- Dette er et viktig resultat for oss, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Haltbrekken peker på at det meste av verdens lakseoppdrett drives i urfolksområder og at dette trolig vil øke etter hvert som norsk oppdrett flyttes nordover.

– Når Chile nå bygger opp næringen igjen kan den lett komme i konflikt med urfolksrettigheter. Cermaq har nå forpliktet seg til å respektere disse uavhengig av om den Chilenske staten måtte gjøre det, sier Haltbrekken.

I prosessen har organisasjonene bedt om en uavhengig gransking av de mange forholdene. Det har vi ikke fått.

– Vi har sett i løpet av prosessen at noen av klagepunktene er tilbakevist. Andre har Cermaq gitt oss rett i, og flere punkter står fremdeles ubesvart fordi det ikke har vært mulig å få en uavhengig framskaffelse av dokumentasjon, for eksempel om selskapets politiske påvirkningsarbeid i Chile og Canada, avslutter Haltbrekken.

Næringslivet må ta ansvar

I mangel på internasjonale reglene som er direkte bindende for næringslivet vil OECDs retningslinjer og kontaktpunktet være en viktig klageinstans for berørte parter og sivil samfunn for å sette søkelyset og ansvarlig gjøre næringsliv som ikke tar samfunnsansvar på alvor. 

- Det er gledelig at klagen har ført frem til en felleserklæring. Cermaqs innrømmelser og forpliktelser viser at det å klage inn et selskap til kontaktpunktet kan fungere, sier Andrew Kroglund, styreleder i Forum for Utvikling og Miljø. 

- Prosessen illustrerer at kontaktpunktet har en viktig rolle for å ansvarliggjøre næringsliv som ikke etterlever OECDs–retningslinjer for næringslivet samfunnsansvar, sier Kroglund. 

ForUMs styreleder peker midlertid på at det nå ligger mange forventninger til selskapet.  

- Vi håper at Cermaq følger opp det de har forpliktet seg til i felleserklæringen, nemlig respekt for føre- var prinsippet, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, samt bærekraftsrapportering. Kontaktpunktet bør ha en viktig funksjon i det å nå overvåke og etterprøve hvorvidt selskapet faktisk etterlever det de har lovet, sier Kroglund. 

En undersøkelse nylig gjennomført av det nye kontaktpunktet viser at 9 av 10 bedrifter verken kjenner til OECDs retningslinjer eller kontaktpunktet.  

- Vi håper og tror at også andre selskaper nå vil ta OECDs- retningslinjer på alvor og ta deres samfunnsansvar. Ikke minst at staten som eier følger opp regjeringens forventinger om å være ledende i arbeidet med samfunnsansvar, avslutter Kroglund.

Land