Det er sirkus når USAs president ankommer Mellom-Amerikas minste land 22. og 23. mars. Gatene i San Salvador stenges, de gule båndene som skal hindre folks ferdsel blir flyttet hit og dit etter som Obamas program endres. Tusener av politi og soldater er i alarmberedskap. Dresskledde menn med solbriller snakker hastig seg i mellom om koordineringen. Det råder kaos i sentrum.
De utvalgte landene
Obama og hans administrasjonen har blitt kritisert for å glemme Latin-Amerika i sin utenrikspolitikk. Og når presidenten endelig legger på en reise til tre land i Latin-Amerika er det for mange med undring at lille El Salvador er inkludert. Brasil og Chile sier seg selv – her er det handel som står i sentrum; Brasil med en stadig sterkere og dynamisk økonomi, og med store olje og vannressurser. Chile er også en viktig handelspartner, og et land med store mineralforekomster. Men El Salvador? Et land uten vann og olje? Her er det migrasjons- og sikkerhetsspørsmålet som står i sentrum.
Migrasjon
Salvadoranerne utgjør den tredje største gruppen latinamerikanere i USA, med sine 2,5 millioner innvandrere. En stor del oppholder seg ulovlig i USA, på jakt etter bedre levekår enn det fattige og voldsherjede El Salvador kan tilby. Under Obama har rekordmange ulovlige innvandrere blitt deportert tilbake til sine opprinnelige land. Regjeringen til Funes frykter konsekvensene av massedeportering i et land med manglende arbeidsplasser og sosial nød. Derfor har Funes kjempet med nebb og klør for fornying av visumet til en stor gruppe salvadoranere som lever i USA med midlertidig oppholdstillatelse - Temporary Protected Status - TPS.
225 000 salvadoranere bor i USA med TPS med begrunnelse i naturkatastrofer som orkanen Mitch i 1998 og jordskjelvet i 2001. Oppholdstillatelsen blir fornyet for 18 måneder av gangen, og disse salvadoranerne som altså har oppholdt seg ti år eller mer i USA, håper nå på innvilget statsborgerskap. Men Obama kunne ikke love noe for denne gruppen. Obamas svar er at han ønsker en reform av migrasjonslovene i USA, men at dette er en lang prosess som han ikke alene kan avgjøre. I høflig tonelag takker han salvadoranerne som har bidratt til positiv utvikling i USAs økonomi. “Jeg har sagt det før – migrasjonsstrømmen har hjulpet USA til å bli det landet er i dag”.
På spørsmålet fra avisa La Prensa Gráfica om hva myndighetene i USA kan gjøre for de mange ulovlige innvandrerne, retter Obama i stedet søkelyset mot Mellom-Amerika: “ Vi tror at regjeringene i regionen må gjøre mer for å konfrontere de underliggende grunnene til at personer ønsker å emigrere ulovlig til USA: mangel på utdanning og arbeidsmuligheter, rural fattigdom, ulikheten og den ofte fraværende distribusjonen av statlige goder, og den økende kriminaliteten og usikkerheten”.
En Plan Colombia for Mellom Amerika?
Obama lander i et av verdens mest voldelige land, der det i 2010 ble myrdet 4005 mennesker i en befolkning på ca. 6,1 millioner. Ifølge La Prensa Gráfica blir det myrdet fem ganger flere i regionen Mellom-Amerika i sammenligning med gjennomsnittet ellers i verden.
Det siste tiåret er det blitt rettet stadig mer fokus på Mellom-Amerika som et transittområde for narkotika fra Sør-Amerika til USA. Obama uttrykker sin bekymring for denne utviklingen, og lover økonomisk hjelp på 200 millioner dollar i kampen mot organisert kriminalitet. Pengene som Obama lover er en del av en større sikkerhetsplan for regionen, kalt The Central America Regional Security Initiative (CARSI).
CARSI er en fortsettelse av Plan Mérida som innebærer militær hjelp til mexicanske myndigheter i kampen mot narkokartellene. USA har satt av 1600 millioner dollar til denne planen, der Mexico blir tildelt 1400 millioner, og Sentral-Amerika får altså 200 millioner. Blant de spredte protestmarkeringene mot Obamas besøk ble det fokusert på at CARSI vil medføre en økt militarisering av Mellom-Amerika, slik det skjedde i Colombia med Plan Colombia. Denne situasjonen er gunstig for konservative krefter som benytter situasjonen til å undertrykke opposisjonelle, slik tilfellet er i Honduras. Og nettopp aktivister fra Honduras hadde tatt turen til San Salvador for å markere sin avsky, blant annet ved a la seg korsfeste på en symbolsk måte i rundkjøringen kjent som Salvador del Mundo.
Obama fokuserer derimot på at CARSI heller innebærer en styrking av statsinstitusjoner, rettsvesenet og sivilsamfunnet. En konkret investering er utdanning av 150 nye rettsdommere som skal spesieliseres på organisert kriminalitet (fra før har El Salvador bare 15 slike rettsdommere).
Obama innrømmer at USAs store etterspørsel etter narkotika er drivkraften i handelen, og at hans administrasjon vil jobbe for å redusere denne etterspørselen. I tillegg ser han det som viktig å stanse flyten av våpen og kontanter mellom landene, og øke det regionale samarbeidet.
Obama ved Romeros grav.
For mange salvadoranere var det en sterk symbolhandling at Obama oppsøkte graven til Monseñor Romero, og tente et lys til hans minne. Erkebiskopen som ble myrdet for 31 år siden er blitt selve symbolet på kampen for menneskerettigheter i El Salvador og i resten av Latin-Amerika. Gjennom daglige radiotaler og messer refset han den strukturelle urettferdigheten i El Salvador. Han ble de stemmeløses røst.
Kanskje vil Obamas besøk til El Salvador bli mest husket nettopp for denne ene handlingen – lystenningen ved Romeros grav. Mange FMLNere ser på handlingen med positive øyne. Verdens mektiske statsleder besøker en bortgjemt grav – et folkets symbol - i dårlig belysning under den store katedralen midt i sentrum av San Salvador. Det var for første gang i fjor, med den nye FMLN-regjeringen, at Monseñor Romero fikk statlig honnør i forbindelse med 30-års jubileumet for hans martyrium.
Kristiske røster på høyresiden påpeket at det ikke er den religiøse personen Romero som Obama gir en hyllest til, men en figur som er blitt politisert av venstresiden. Også røster på venstresiden er kritiske til handlingen. Leder for “Folkebevegelsen for endring”, Dagoberto Gutierrez, kaller opptrinnet for et møte mellom en krigsherre og en fredsfyrste, mellom en angriper og et offer. Gutierrez påpeker også at Romeros drapsmenn var blitt trenet i USA.
Frihandelsavtalen Cafta.
Det er fem år siden frihandelsavtalen Cafta ble innført mellom USA og El Salvador. Forhåpningen om en bedre handelsbalanse var stor, og propagandaen fortalte at tilgangen til USAs store marked skulle skape bedre tider. Men konklusjonen er heller dyster fem år etter: eksporten fra El Salvador har økt noe, men samtidig har El Salvador blitt storimportør fra USA. Når Obama blir konfrontert med denne situasjonen svarer han at begge landene har økt handelen med hverandre, og at dette er positivt. Han fokuserer på at avtalen ble satt i kraft i 2006, like før den store internasjonale resesjonen begynte, og at dette er grunnen til at vi fortsatt ikke har sett de store økonomiske ringvirkningene.
Protester
Det er ikke første gang El Salvador får besøk av USAs president. Da George Bush Jr. besøkte landet 24. mars 2002, på selve dødsdagen til Monseñor Romero, ble han møtt med store demonstrasjoner. Fra landets mange landsbyer ankom sinte eks-geriljasoldater gatene i San Salvador.
Også Obama blir møtt med protester – men dimensjonen er en helt annen. Fra det nasjonale universitetet ble det arrangert en prostestmarsj, men det var tynt i rekkene. Stopp bombingen av Libya var parolen som hyppigst gikk igjen. Videre “Stopp militariseringen av mellom Amerika”, og “Slipp de fem kubanerne fri” (som i USA er beskyldt for spionasje).
Funes og USA
Propagandaen mot Funes under valgkampen handlet mye om den nye alliansen som landet ville innføre med Hugo Chávez’ Venezuela og de andre ALBA-landene Cuba, Nicaragua, Ecuador og Bolivia. Men Mauricio Funes var tidlig ute med å forsikre sin lojalitet til USA etter valgseieren i 2009. Han uttalte i sin innsettingstale at USAs president Obama var et forbilde for ham – likeså Brasils president Lula. Washigton Post kalte Mauricio Funes for Mellom-Amerikas Barack Obama – for hans fokus på forandring i El Salvador.
Funes har ikke ønsket å endre dollaren tilbake til den gamle myntenheten colon, og heller ikke reforhandle Cafta-avtalen, selv om krefter i FMLN har krev begge deler. Funes ble den første presidenten fra Mellom-Amerika som ble invitert til Det hvite hus, og uttrykket “strategisk allianse” ble benyttet av begge parter.
“El Salvador er en viktig partner i vår streben etter å bekjempe narkotrafikken, den organiserte kriminaliteten og bandevolden i regionen. Vi er forpliktet til å samarbeide med president Funes, regjeringen og det salvadoranske folket for å styrke den økonomiske veksten, og skape arbeidsplasser, bedre helsetjenestene og utdanningen for salvadoranerne”, konkluderer Obama til den salvadoranske avisen La Prensa Gráfica.