Klimakonferanse i Bolivia

Mens asken hvilte tungt over Europa avholdt Bolivia klimakonferanse med over 35 000 deltagere fra i alt 152 land. LAG var tilstede.

”World People's Conference on Climate Change and the Rights of Mother Earth” ble avholdt mellom den 20. og 22. april i Tiquipaya i Bolivia. Bolivias utenriksminister David Choquehuanca kunne fornøyd fastslå at konferansen har gått over all forventning med totalt 35 151 deltagere, hvorav 9554 var tilreisende fra i alt 152 land.

Konferansen har hatt seks hovedmål:   

·         Å analysere de strukturelle og systemiske årsakene til klimaendringene og foreslå grunnleggende tiltak som kan bidra til økt velferd for alle mennesker uten at naturens bærekraft ødelegges.   

·         Diskutere og bli enige om et utkast til en universell erklæring for ”Moder Jords rettigheter”

·         Bli enige om forslag til nye forpliktende tiltak til  Kyotoprotokollen, FNs rammekonvensjon om klimaforandringer og alle scenarioer.

·         Jobbe for å organisere en universell folkeavstemning om klimapolitikken.

·         Utrede og skissere en handlingsplan for å komme videre i konstitueringen av en Klimarettighetsdomstol.

·         Definere handlings- og mobiliseringsstrategier for å forsvare menneskeheten og ”Moder jords rettigheter” overfor klimatrusselen.

Hele sytten arbeidsgrupper har vært i arbeid med temaer som er omtalt i de overstående punktene.  

En av arbeidsgruppene behandlet temaet migrasjon som følge av klimaforandringene. Gruppa peker på klimaendringene som en viktig årsak til de store migrasjonsstrømmene i verden og som i årene fremover vil bli et stadig økende problem. En deltager fra Tyskland uttrykte sin misnøye over innvandringspolitikken i sitt hjemland. Hun viste til at innvandrere lever under uverdige forhold samtidig som de rike landene stadig implementerer nye tiltak mot innvandring.  Hvordan innvandrernes menneskerettigheter skulle sikres var et av spørsmålene som ble tatt opp i denne sammenhengen. 

Sonia Enriquez fra urfolksgruppen Kuna i Panama uttrykte sin bekymring på vegne av sitt folk. Kunafolket lever på øyer og de merker klimaendringene på kroppen som følge av de store forandringene i tidevannsbevegelsene. Dette gjør det stadig vanskeligere for Kunafolket å bli boende på øyene. ”Hvilke rettigheter har vi?” spurte Enriquez som sa at migrasjon som resultat av klimaendringer medfører til at kulturer ødelegges og forsvinner. Hun frykter at vil skje med Kunafolket som kan bli tvunget til å forlate øyene hvor de har holdt til i århundrer.

En deltaker fra den verdensomspennende organisasjonen Via Campesina fra El Paso i Texas fortalte at store deler av immigrasjon til USA fra Mexico er landarbeidere og bønder som har fått ruinert inntektsgrunnlaget på grunn av den nyliberalistiske jordbrukspolitikken som den mexicanske regjeringen har innført.    

I tillegg til arbeidet i de forskjellige arbeidsgruppene ble det arrangert en rekke paneler og møter hvor aktivister og intellektuelle fra hele verden presenterte forskjellige temaer. Den nicaraguanske presten, og tidligere president for FNs generalforsamling Miguel D’Escoto, ga uttrykk for at opprettelse av en internasjonal klimarettighetsdomstol er en uhyre viktig oppgave. Han ser det også som vesentlig å vitalisere FN som har mistet mye prestisje etter det mislykkete COP-15 møtet. ”FN bør ikke forsvinne, men bør derimot fornyes og bli til den viktigste organisasjonen i verden”, sa D’Escoto. 

På konferansens siste dag ble det presentert et dokument som oppsummerte konklusjonene fra de sytten arbeidsgruppene. Offisielle delegasjoner fra 46 land var til stede. I salen var også president Hugo Chávez og Cubas visepresident Esteban Lazo.

Det omfattende dokumentet tar et kraftig oppgjør med kapitalismen:

”Det kapitalistiske systemet har pålagt oss en logikk bestående av konkurranse, rovdrift og ubegrenset vekst. Dette regimet som er basert på produksjon og forbruk søker fortjeneste uten grenser og skiller mennesket fra naturen, etablerer en logikk som innebærer dominans over naturen og som gjør alt til en vare: Vannet, jorda, menneskene, de eldgamle kulturer, det biologiske mangfoldet, rettferdigheten, etikken, folks rettigheter, døden og livet selv. ”

[…]”Menneskeheten står overfor et stort dilemma: Å fortsette langs veien med kapitalisme, predasjon og død, eller slå inn på en ny vei der målet er harmoni med naturen og respekt for livet. ”

Under konferansen bidro verdensomspennende sosiale bevegelser til at det ble vedtatt et konkret forslag som skal fremmes på klimatoppmøtet i Cancun i desember. Klimakonferansen i Tiquipaya kan ha vært begynnelsen på at sosiale organisasjoner på verdensbasis står mer samlet i kampen for klimarettferdighet.

Ane Rosnes, masterstudent i Latinamerikastudier ved Universitetet i Bergen
Land