Sultestreiken kom igang nettopp for å presse kongressen til å bli enige om et midlertidig valgreglement for valget i desember 2009. Regjeringens lovforslag ble underskrevet på tirsdag etter flere uker rundt diskusjonsbordet.
Kongressens stridsspørsmål
Representantenes hus hadde vedtatt regjeringens forslag om midlertidig valglov, men Senatet, der opposisjonen var i flertall, ville ikke gå inn for forslaget. Regjeringen ville gi urbefolkningen 18 faste plasser i Representantenes hus, samt gi bolivianske statsborgere i utlandet muligheten til å stemme. De ønsket også at valget skulle være i desember 2009, som uttrykt i grunnloven. Opposisjonen argumenterte for utsettelse av valget for å bedre det gamle valgregisteret, som har vært preget av fusk.
Registeret har vært utarbeidet av en komité med medlemmer fra politiske partier, noe som kan ha vært årsaken til at det har oppstått en del fusk og feil i registeret. Feilene som er gjennomgående for systemet er skrivefeil, dobbeltregistrering av velgere og at døde personer ikke blir fjernet fra registeret. Til tross for registerets feil ble det godkjent av FN og OAS (Organisasjonen for Amerikanske Stater). Det er ikke ideelt for opposisjonens å ha valg dette året siden de ikke har blitt enige om en felles presidentkandidat. De trenger mer tid til å mobilisere sine velgere, og det har vært noe av bakgrunnen for ønsket om utsettelse av valget.
Hva består den nye loven av?
Den nye midlertidige loven ble undertegnet tirsdag etter at regjeringen gikk med på å lage et nytt valgregister. Dette nye registeret skal kvalitetssikre med bilde, fingeravtrykk og underskrift. Dette systemet gjør det betydelig vanskeligere å fuske samt at det i større grad er med på å hindre skrivefeil. Systemet vil være digitalt og lettere å redigere. Et slikt system vil koste 35 millioner dollar, og pengene har presidenten selv valgt å ta fra budsjettposten som egentlig skulle brukes til kjøp av nytt presidentfly. Urbefolkningen fikk sju av 130 faste plasser i Representantenes hus. Disse representantene velger de selv og de kan også stille som kandidater gjennom partiene og bli valgt inn som representanter. Utenlandske statsborgere får lov til å stemme ved neste valg, men de er begrenset til bare 6 prosent av de registrerte stemmene. Det vil si at mange statsborgere som bor i utlandet fortsatt ikke kan stemme.
Loven sier også at valget skal være "universelt, direkte, individuelt, hemmelig, fritt og obligatorisk". I Bolivia er det obligatorisk å stemme, og det er kun de som eventuelt ikke kan på grunn av sykdom eller andre hindringer som slipper.
Håp i neste runde
Til tross for at regjeringen ikke fikk alle sine ønsker innfridd er dette å betrakte som en seier. Denne valgloven er bare midlertidig til etter valget i desember. Vinner MAS valget har de mulighet til å legge ut et nytt forslag der de gir flere plasser til urbefolkning og der flere utenlandske statsborgere kan stemme. De vil også utarbeide en annen type registreringskomité basert på profesjonelle, og ikke på partimedlemmer. Denne midlertidige loven var svært viktig for MAS da det er ett av de første stegene til å sette den nye grunnloven ut i praksis.